Cyan Kicks rocker!

Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Første møtet mitt med Cyan Kicks var da de spilte på Rockefeller i mai i år, og da lovte de ei skive senere på året. Og jammen kom det ikke ei sjarmerende skive. Likhetstrekkene med Blind Channel er mange, som at de gir ut ei ny skive annethvert år. Dette er fjerde utgivelsen til finnene som har holdt det gående siden 2016.

Om du liker Blind Channel, The Rasmus eller Bring Me The Horizon vil du digge denne skiva. Finsk poprockmetall er ganske enkelt genialt. Vokalist Susanna Alexandra, gitarist Niila Perkkiö, bassist Leevi Erkkilä og trommis Pietari Reijonen er en energipille på scena, og jammen har de ikke greid å lage ei skive med like mye energi.

Etter konserten laget jeg selvfølgelig ei spilleliste med deres tidligere utgivelser. De tre første skivene er litt mer ujevne, men jeg synes at med «Come Hell, Come High Water» har de virkelig blomstret. Dette er rett og slett ei skikkelig kul skive.

Stemmen til Susanna Alexandra gir skiva det lille ekstra det trenger. Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!

Jeg var skeptisk – men de har fått til en fantastisk cover av «Alone» (Heart, 1987). Noe helt annet enn originalen, og det funker.

«Dancing with Demons» - jeg har danset med mye demoner i mørke skauer. Jeg har en tendens til å ikke komme meg ut i skauen før det nærmer seg solnedgang, og det er enklere å gå i halvmørket enn å huske hodelykt.

Rett og slett ei søt liten skive, og jeg gleder meg til fortsettelsen!

Låtliste: From the Bottom of My Heart // Echo // Middle of a Breakdown // I LOVE U2 // Welcome, Darling // Don't you say I didn't warn you // Flowers // Come Hell, Come High Water // Alone // Dancing with Demons


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cyan Kicks – energisk finsk popmetall

(05.05.25) Finsk rock er ikke som annen rock. Klassisk skolerte cellister speller Metallica råere enn Metallica (Apocalyptica), og i finsk MGP (eller Uuden Musiikin Kilpailu som det heter på godt norsk) finner vi band som The Rasmus, Blind Channel og Cyan Kicks. Årets første, gigantiske overraskelse for min del.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.