Cyan Kicks rocker!

Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Første møtet mitt med Cyan Kicks var da de spilte på Rockefeller i mai i år, og da lovte de ei skive senere på året. Og jammen kom det ikke ei sjarmerende skive. Likhetstrekkene med Blind Channel er mange, som at de gir ut ei ny skive annethvert år. Dette er fjerde utgivelsen til finnene som har holdt det gående siden 2016.

Om du liker Blind Channel, The Rasmus eller Bring Me The Horizon vil du digge denne skiva. Finsk poprockmetall er ganske enkelt genialt. Vokalist Susanna Alexandra, gitarist Niila Perkkiö, bassist Leevi Erkkilä og trommis Pietari Reijonen er en energipille på scena, og jammen har de ikke greid å lage ei skive med like mye energi.

Etter konserten laget jeg selvfølgelig ei spilleliste med deres tidligere utgivelser. De tre første skivene er litt mer ujevne, men jeg synes at med «Come Hell, Come High Water» har de virkelig blomstret. Dette er rett og slett ei skikkelig kul skive.

Stemmen til Susanna Alexandra gir skiva det lille ekstra det trenger. Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!

Jeg var skeptisk – men de har fått til en fantastisk cover av «Alone» (Heart, 1987). Noe helt annet enn originalen, og det funker.

«Dancing with Demons» - jeg har danset med mye demoner i mørke skauer. Jeg har en tendens til å ikke komme meg ut i skauen før det nærmer seg solnedgang, og det er enklere å gå i halvmørket enn å huske hodelykt.

Rett og slett ei søt liten skive, og jeg gleder meg til fortsettelsen!

Låtliste: From the Bottom of My Heart // Echo // Middle of a Breakdown // I LOVE U2 // Welcome, Darling // Don't you say I didn't warn you // Flowers // Come Hell, Come High Water // Alone // Dancing with Demons


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cyan Kicks – energisk finsk popmetall

(05.05.25) Finsk rock er ikke som annen rock. Klassisk skolerte cellister speller Metallica råere enn Metallica (Apocalyptica), og i finsk MGP (eller Uuden Musiikin Kilpailu som det heter på godt norsk) finner vi band som The Rasmus, Blind Channel og Cyan Kicks. Årets første, gigantiske overraskelse for min del.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.