The Rasmus - genial poprockmetall
The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!
The Rasmus har lagt ut på «The Weird Tour» for å feire sin nye skive, og det er jammen den weirdeste turnéen jeg har sett. De tar som forventet en runde i Finland, men så flakser de videre til UAE, Uzbekistan, Kazakhstan, Azerbaijan, Sveits, Mexiko og Australia. Det kan vel kalles en nesten ekte verdensturné!
«Weirdo» er den ellevte studioskiva til den finske kvartetten. The Rasmus er en av mine største guilty pleasures, så stor var gleden over at de skulle slippe skive i år, under tre år etter «Rise».
Hvorvidt det er Emilia "Emppu" Suhonen (som ble med på gitar og vokal i 2022) som har hatt stor innflytelse på denne skiva, er jeg usikker på. Lauri Ylönen (vokal og gitar) og Eero Heinonen (bass og vokal) startet bandet i 1994, og Aki Hakala tok over trommene i 1999. Emppu debuterte på den forrige skiva, og da fryktet jeg at hennes innflytelse hadde tatt bandet i helt feil retning, en mye lettere retning, tilbake til de første skivene.
«Rise» kalte jeg "nesten reinspikka pop". Med «Weirdo» har de tatt steget tilbake til rocken. Vi er tilbake der The Rasmus er aller best: variert poprockmetall. Denne skiva kunne lett vært oppfølgeren til «Black Roses» (2008), som var mitt første møte med dem.
Om «Into» (2001) skrev Arild: «Melodiene er... himmelske. Hvor ofte hører du et album der låtene, så å si uten unntak, byr på gledelige overraskelser?». Jeg er fristet til å bare skrive «Ditto!!!». Her er det godbit etter godbit.
De slapp «Break These Chains» med Niko fra Blind Channel tidligere i år, og jeg innrømmer gjerne at den låta fanget oppmerksomheten min. Nå er skiva endelig her - og den er faktisk enda bedre enn smakebiten tilsa!
Jeg synes at The Rasmus er aller, aller best når de blander alt mulig rart i den store, svarte jerngryta, lar det syde og koke og godgjøre seg, helst masse kål og potitt og karve og kerma og litt røkt ål, servert med litt Ruisreikäleipä som er lastet opp med smetana til. Som popband er de geniale, men når popen bare skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!
Dog må jeg innrømme at jeg er litt sur over at de ikke synes Norge er weird nok til at de kommer hit. 22 år har gått siden sist de spilte i Oslo, og dette er absolutt et band jeg kunne tenkt meg å se live!
Låtliste: Creatures of Chaos // Break These Chains (med Niko Vilhelm) // Rest in Pieces // Dead Ringer // Weirdo (med Lee Jennings) // Banksy // Love is a Bitch // You Want it All // Bad Things // I'm Coming for You
Del på Facebook | Del på Bluesky