The Rasmus som reinspikka pop?

Rise åpner med «Live and Never Die» som hadde passet veldig bra som musikken i sluttscenen/rulletekstene til en "Thelma and Louise" der damene overlever og strener avgårde fra bilen, vel vitende om at de er frie. Hvilken knallstart!


Jeg må bare få si det: Av en eller annen merkelig grunn håper jeg alltid at tekstene til The Rasmus ikke er selvbiografiske. Og jeg lurer veldig på om Lauri Ylönen og Robin Finck deler hårtips. Utover det så vet man i grunnen hva man får med The Rasmus. Jeg er litt usikker på om de fortsatt bør kalles et rockeband, for dette begynner å nærme seg reinspikka pop, synes jeg. (Helt enig! Men jeg liker det! –Red)

Dog har jeg som kjent litt underlige syn på genre og sånt.

Men etter fjerde gjennomlytting (skiva varer fra Schrader på Nesodden til Kroer dersom det er glatt og folk kjører veeeeeeeeeeeldig forsiktig) er jeg enig med meg selv om at «Rise» er ei rocka popskive. Ikke sånn grell "norsk syngedame som synger på innpust fordi det er skikkelig mote og høres helt grusomt ut og dessuten er låtmaterialet elendig", men en skikkelig deilig popskive, en som hadde holdt deg på dansegulvet på diskoteket og alle hadde kost seg.

Litt usikker om det fortsatt finnes diskotek?

Her er ingen «You Got It Wrong» («Black Roses», 2008), men «Rise» er ei jevnere skive. Den er morsom og sprek, en snerten liten sportsbil midtsommers på tørre og fine veier.

«Fireflies» er den beste låta. Spenstig, interessant - der jeg alltid håper The Rasmus skal finne ut at de vil være. Det er lov å drømme? «Bittersweet», Apocalypticas duett mellom Ville Valo og Ylönen viser jo at fyren har en fantastisk stemmeprakt som han ikke får vist godt nok, synes jeg (jeg håper Apocalyptica spiller den når de gjester Norge i januar).


Jeg må innrømme at det er vanskelig å sitte stille mens jeg skriver og har den på i bakgrunnen. Rytmene er der. The Rasmus er et dyktig band. MGP-låta «Jezebel» rocker og låter absolutt ikke som noen MGP-låt (de endte vil sånn ca. midt på treet). «Written In Blood» har en blodharry titteln men låta er ganske kul.

«Evil» er en vakker avslutning der Ylönen sin stemme virkelig kommer til sin rett. Mye bra ved låta, men den når ikke helt opp. Don't let me fall in love again, my heart is evil; My heart is evil, evil - neineinei. Ikke for det, dersom alt er selvbiografisk så bør han kanskje ta sine egne råd og droppe de psykotiske damene?


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Vellykket finsk-ukrainsk samarbeid

(26.10.22) Et av mine guilty pleasures møtte jeg i Imatra i 2008 da jeg hadde feltarbeid der. Imatra er et meget underlig finsk tettsted i Sør-Karelen, et par kilometer fra grensa til Russland langs hovedfartsåren til St. Petersburg. Der ble jeg kjent med The Rasmus – jada, jeg liker søt emo pop også, så har jeg innrømmet det. Men Imatra, der de fleste innbyggerne er russere – enten styrtrike eller fattige arbeidere, ingen i mellom – var mitt første møte med store mengder russere. En selsom opplevelse.


NW Dag 2: Synth-ikoner og jærbuinger

(14.06.03) (Oslo/PULS): Etter at Linkin Park og The Sounds avlyste, ble det et reservepreget program på Norwegian Wood fredag. Litt lite folk til tross, festivalens andre dag ble også en musikalsk suksess - og litt mer sol enn dagen i forveien.


The Rasmus: Into

(12.12.01) Roll up! Roll up for the mystery tour! Jeg blir så glad av å høre denne plata at jeg simpelthen ikke kan motstå fristelsen av å ta denne kjente og kjære pop-introen i bruk. The Rasmus er noe av det mest feiende og friske pop/rock-bandet jeg hørt!


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.