Epica. Kompleks, interessant og ikke alt for pompøs
Nå som det er vår og tranebærene skal plukkes, var det veldig greit at Nuclear Blast sendte meg «Aspiral» som er den niende studioskiva til det nederlandske bandet. Av en eller annen merksnodig grunn, tror jeg at jeg aldri har hørt symfonisk metall annet enn live.
Mitt første møte med Epica var på Sentrum Scene i januar 2023 med litt uheldige lydproblemer. Der er ingen lydproblemer med «Aspiral», men ved første gjennomlytting tenker jeg at det hele låter litt likt. Dog var jeg mer opptatt av å ikke plumpe i iskaldt myrvann og ikke fryse fingra av meg mens jeg plukket tranebær, så førsteinntrykket var lettere begrenset og ganske feil.
Jeg pleier skrive inn stikkord mens jeg vandrer i skauen og lytter. Når jeg ser på lista, er det rimelig store forskjeller på låtene. «Cross the Divide» har litt singelkvaliteter, og neste låta er bedre men jeg synes at dette er de to svakeste på skiva.
«Darkness» er en kolossal låt. Den er tøff, kompleks, vakker, klassisk, herlig laaaaang. Første låta der vokalen til Jansen komplementerer Simons. «Obsidian Heart» er enda bedre.
Uansett hva man måtte mene om symfonisk metall, så er dette ei solid skive. Mark Jansen (gitar, vokal), Coen Janssen (keyboards, synthesizers, piano), Simone Simons (vokal), Ariën van Weesenbeek (trommer), Isaac Delahaye (gitar, backing vokal) og Rob van der Loo (bass) har funnet en oppskrift som funker og den inneholder masse energi, gode låter, det hele er rimelig storslagent uten å bikke over til pompøst.
«Metanoia» er bare rå. Jeg transporteres tilbake til «Which Witch». Som er positivt, altså, man er tross alt barn av åttitallets musicalverden. «T.I.M.E.» drar den enda noen hakk videre, og er kanskje mer som om In Vain fikk komme med forbedringer på Les Misérables.
«Apparition» er nok favorittlåta på skiva. Beinhard fra første strofe, og så dansbar at jeg ikke greier gå normalt, for beina bare må danse til. «Grand Saga» har en brutal trommesolo som står i skarp kontrast til den nesten bluesaktige gitarsoloen rett etter.
Epica har ikke planlagt noen konserter i Norge med det første, men de skal turnere Europa om et års tid så det er vel muligheter da. I så fall blir jeg nok å finne der, for dette er faktisk ganske tøft. Ikke minst har Simons en fantastisk stemme.
Jeg skal ikke påstå at dette er ei skive som jeg greier spille på repeat, men jeg har hørt den sikkert et dusin ganger uten å bli lei. Om konserten i fjor skrev jeg «Epica synes jeg hadde hakket for mye gauling, og da blir det fort voldsomt og litt ensformig.» og jeg er glad for å kunne skrive at denne skiva er langt fra ensformig.
Den er faktisk både kompleks og interessant, og jeg gleder meg til å høre den live en gang!
Låtliste: Cross the Divide // Arcana // Darkness Dies in Light - A New Age Dawns Part VII // Obsidian Heart // Fight to Survive - The Overview Effect // Metanoia - A New Age Dawns Part VIII // T. I.M.E. // Apparition // Eye of the Storm // The Grand Saga of Existence - A New Age Dawns Part IX // Aspiral
Del på Facebook | Del på Bluesky