Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud

Da roen senka seg over Gressholmen

Dette er en smått romantisk historie, nesten som Ketil Bjørnstads «Sommernatt ved fjorden».


Maridalen / Gressholmen, Oslo Jazzfestival / 14.08.24


10 minutters ferjetur fra Rådhuskaia finner du Gressholmen, en perle i Oslofjorden. Øya huser blant annet ei DNT-hytte, flittig besøkt. Men den viste seg også å kunne brukes til plateinnspilling. Maridalen leide seg inn, og spilte inn hele «Gressholmen» på Gressholmen.

For de som ikke er lokalkjent i Oslo-området skal det opplyses at Maridalen er et ynda turistområde en halvtimes t-banetur fra Oslo S. For en fin by vi har!

Men Maridalen er altså også et jazzband. De har tre album på samvittigheten. Den selvtitulerte debuten fra 2021, «Bortenfor» (2022) og årets «Gressholmen».

Oslo Jazzfestival og Maridalen inviterte til en litt forsinka release-konsert denne onsdagen i august. «Konsertlokalet» er ikke stort, men Gressholmen Kro har spandert på seg en arena under tak. Men altså – en konsert i friluft. Og vi er på ekstrakonserten, fordi den annonserte konserten for lengst er utsolgt.

Kjernen i Maridalen er en trio bestående av Anders Hefre (div. treblås), Jonas Kilmork Vemøy (trompet) og Andreas Rødland Haga (kontrabass). De gjør én låt som rein trio, men søker ellers assistanse fra Erland Dahlen og Emil Brattestad.

Brattestad trakterer pedal steel-gitar og noe tenorsaksofon, mens Erland Dahlen administrerer et «trommesett» som er alt annet enn et trommesett. Ofte tar han i bruk kastanjetter i stedet for trommestikker. Og hva med skipsklokker?

Dette er i det hele tatt i ferd med å bli en festival for perkusjonister par excellence. Gard Nilssen i Masqualero, Helge Andreas Norbakken i Herskedal-kvartetten.

Glemte jeg å fortelle at de aller første sjøflyene tok av fra Gressholmen? Herfra kunne datidas astronauter fly til Berlin! Sånn omtrent da kalenderen bikka mellom 1920- og 30-tallet.

Vi får en konsert som i hovedsak framføres av en kvartett; Emil Brattestad opererer mest som «gjest». Og det låter fenomenalt fint. Jeg merker meg spesielt Jonas Kilmork Vemøys trompet-tone. Mye luft. Som det passer seg, i et orkester der fred og ro skal hvile.

I jazz-universet, er Maridalen det nærmeste man kommer det motsatte av frijazz. For all del; de gjør plass til improvisasjon. Men mye handler om komposisjoner som må være sirlig utskrevet på noter. Og det er så absolutt jazz.

Som konsertarena var Gressholmen spesielt utvalgt i år. Men det bør bli en tradisjon. Det gir en helt spesiell følelse å høre musikk framført i friluft. Luft under vingene - som Kilmork Vemøys trompet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.