Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud

Daniel Herskedals superkvartett

En konsert av typen «ja, hva skal man egentlig si»? Enn si hva skal man skrive? Hvordan angripe dette vidunderlige lydlandskapet med ord?


Daniel Herskedal & Emilie Nicolas / Cosmopolite, Oslo Jazzfestival / 13.08.24


«Out Of The Fog» er Daniel Herskedals bestillingsverk til Jazzfest i Trondheim, 2021. Det har siden blitt framført både på Moldejazz og Maijazz i Bergen, og fins også på plate. Emilie Nicolas har skrevet alle tekstene, mens Herskedal er ansvarlig for alle komposisjonene.

Men bandlederen har unektelig et poeng når han understreker dette kollektivets betydning for sluttresultatet. For å si det enkelt – dette hadde blitt noe helt annet om andre enn Eivind Aarset og Helge Andreas Norbakken fylte ut kvartetten.

Eivind Aarset har en solid egenproduksjon bak seg, men mange vil kjenne ham fra bandet til Nils Petter Molvær. Her spilte han ofte rollen som lydlegger; det er ofte vanskelig å forstå at han i all hovedsak opererer med utgangspunkt i sin elektriske gitar. Det blir liksom så mye mer enn gitar med Aarset.

Sånn er det også i dette bandet, selv om her fins passasjer med lyden av «klassisk gitar» - altså gitar som låter som en gitar. Eivind Aarset er den perfekte bandmate.

Når det kommer til Helge Andreas Norbakken er det vanskelig å finne dekkende superlativer. Det er han som driver dette bandet – og hvilken drivkraft han er! Han er allestedsnærværende i lydbildet, og trakterer et trommesett som er alt annet bass-, tom-tom- og skarptromme, hi-hat og cymbal.

Norbakkens utstyr ligner mer på det mange kjenner fra Marilyn Mazur. All mulig slags «dingeldangel» - behandla med suffisanse og presisjon. En mester-slagverker som egentlig aldri lager et "beat". I tillegg er han et stort muntrasjonsråd!

Emilie Nicolas er velkjent i våre spalter. En sangfugl helt utenom det vanlige. Vi er vant til å møte henne i popmusikk-drakt. Dette er noe ganske annet. Noen vil trekke paralleller til både Radka Toneff og Susanne Sundfør, men jeg velger å si det sånn: Emilie Nicolas er minst like flink.

Og bandlederen, da? Hva skal man si om Mr. Daniel Herskedal? Han spiller tuba og basstrompet. Hvis du ikke veit hva en basstrompet er, så er det altså en trompet som låter helt annerledes; et instrument som gir en mye dypere klang. Hvis flügelhornet er et steg «ned» fra trompetlyden, er basstrompet enda et steg i den retning.

Så alt Herskedal spiller befinner seg langt der nede i bassregisteret? Feil. Han har en teknikk som gjør ham i stand til å framkalle toner i et helt annet og mye lysere register. Kanskje har han rett og slett ingen andre i verden å sammenlikne seg med?

«Out Of The Fog» inviterer for det meste til improvisasjon, men her fins ganske sikkert mye som er nedskrevet i noteform. Sånn må det gjerne bli, når Emilie Nicolas og Daniel Herskedal skal framføre sine unisone innspill.

Men først og fremst er det altså helheten som gjør dette bandet unikt. Om de skal gjøre flere konserter i dette formatet, burde de introduseres sånn: Daniel Herskedal/Emilie Nicolas/Eivind Aarset/Helge Andreas Norbakken.

Det var utsolgt på Cosmopolite, og ingen gikk uberørt fra denne konserten.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Pur nytelse med Daniel Herskedal

(04.05.25) Jazz for mange flere enn dem som liker jazz.


Søk gjerne havn hos Daniel Herskedal

(06.07.21) Dette er ei plate for deg som «ikke kan fordra jazz». Men som i realiteten bare ikke har oppdaga det – at du faktisk liker jazz!


Trondheim Jazz Orchestra & Vigleik Storaas: Tribute

(02.03.06) Hvor var du da Trondheim Jazz Orchestra møtte Chick Corea i New York kan lett bli jazz-Norges svar på Brå og staven. Jeg var så heldig at jeg kan si jeg var der - i New York altså. Det var mange grunner til at det var en historisk opplevelse, men kvaliteten på TJO var så avgjort en av dem. Her møter vi en annen tapning av TJO med musikk av Vigleik Storaas i forbindelse med jazzlinja i Trondheim sitt 25 års jubileum. Også denne versjonen er glitrende!


Dixi: Going To The Mardi Gras

(23.07.02) Det kommer neppe som noen stor overraskelse at det syder og koker i norsk jazz om dagen. Verken kvantiteten eller kvaliteten har vel neppe vært bedre noensinne. Noe overraskende er det vel kanskje at det også innafor det utvida tradjazz-begrepet skjer mye - også blant den oppvoksende slekt. Dixi fra festivalbyen Molde er et glitrende eksempel.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.