Søk gjerne havn hos Daniel Herskedal

Dette er ei plate for deg som «ikke kan fordra jazz». Men som i realiteten bare ikke har oppdaga det – at du faktisk liker jazz!


Daniel Herskedal er en prisbelønt kar, til og med i komponistklassen som Spellemann. Han opererer ofte som solo-artist, men nå er han tilbake med trioen han spilte med på «Voyage» (2019) – Eyolf Dale (piano), Helge Andreas Norbakken (trommer). Sjøl spiller han et såpass uvanlig instrument som tuba.

Dette er altså ikke en tradisjonell pianotrio – som vanligvis består av piano, trommer og bass. Herskedal-trioen fikser dette ved at tubaen tidvis fungerer som bass, men like ofte er det Eyolf Dales pianospill dypt nede i registeret som fyller rollen.

Kommer du kanskje på et band innen rocken der keyboardisten har spilt bass? Ray Manzarek i The Doors, med sine pedaler under orgelet – i hvert fall live. I studio henta de ofte enn inn en bassist.

Her improviseres over en lav sko, men veldig mye av musikken er også åpenbart nedskrevet på noter. Sånn må det nesten være, når pianisten og tubaisten ofte spiller unisont. Vel – unisont i betydning at de spiller de samme notelinjene. For en tuba kan vel neppe befinne seg i samme registeret som pianoet? Jo, det også – når Dale benytter sin venstre hånd langt der nede.

Illustrerende lydspor: «Dancing Dhow Deckhands».

Jeg tror Daniel Herskedal må oppfattes som et ganske spesielt fenomen, også blant musikere. Det er virkelig temmelig eksepsjonelt å få den store tubaen til å lyde som et flügelhorn, altså den «myke» trompeten.

Dette er på ingen måte programmusikk; altså musikk som for eksempel eksplisitt skal lyde som natur – Edvard Grieg, «Våren». Men det er neppe tilfeldig at en av låtene har fått tittelen «Arriving At Ellis Island», kjent som havna der de fattigste immigrantene til USA la til kai. «The Beaches Of Lesbos» trenger vel heller ingen ytterligere forklaring.

Verden er dessverre stadig full av folk på flukt fra krig og fattigdom. I musikken kan Daniel Herskedal så avgjort være et flott sted å ankre opp.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Pur nytelse med Daniel Herskedal

(04.05.25) Jazz for mange flere enn dem som liker jazz.


Daniel Herskedals superkvartett

(14.08.24) En konsert av typen «ja, hva skal man egentlig si»? Enn si hva skal man skrive? Hvordan angripe dette vidunderlige lydlandskapet med ord?


Daniela Reyes nærmest hvisker seg til suksess

(15.08.20) Daniela Reyes mangler nok litt scene-erfaring. Men hun kommer langt med uimotståelig, beskjeden sjarm. Og viktigst: Skikkelig gode låter.


Mathias Eick & Eyolf Dale: En vakker seanse

(19.03.20) Internettkonsertene går sin seiersgang. Torsdag kveld var det sending fra Sentralen, med duoen Mathias Eick (trompet) og Eyolf Dale (piano) på scenen.


Trondheim Jazz Orchestra & Vigleik Storaas: Tribute

(02.03.06) Hvor var du da Trondheim Jazz Orchestra møtte Chick Corea i New York kan lett bli jazz-Norges svar på Brå og staven. Jeg var så heldig at jeg kan si jeg var der - i New York altså. Det var mange grunner til at det var en historisk opplevelse, men kvaliteten på TJO var så avgjort en av dem. Her møter vi en annen tapning av TJO med musikk av Vigleik Storaas i forbindelse med jazzlinja i Trondheim sitt 25 års jubileum. Også denne versjonen er glitrende!


Dixi: Going To The Mardi Gras

(23.07.02) Det kommer neppe som noen stor overraskelse at det syder og koker i norsk jazz om dagen. Verken kvantiteten eller kvaliteten har vel neppe vært bedre noensinne. Noe overraskende er det vel kanskje at det også innafor det utvida tradjazz-begrepet skjer mye - også blant den oppvoksende slekt. Dixi fra festivalbyen Molde er et glitrende eksempel.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.