Eventyrlig vakkert, Emilie Nicolas
Altoppslukende – det tror jeg er den rette karakteristikken. Her er det faktisk umulig å finne én eneste feil.
Det er opplest og vedtatt – alle er faktisk enige, både her hjemme og i utlandet – at norsk jazz er verdensledende. Nå er vi i ferd med å nå samme posisjon i popmusikken. Det avholdes ikke verdensmesterskap i pop, heldigvis. Men hva skal vi si om et bittelite land i verden som fostrer artister som a-ha, Susanne Sundfør, Sondre Lerche, Ane Brun – og Emilie Nicolas?
«Let Her Breathe» er Emilie Nicolas’ tredje album, og jeg har vært våken nok til å anmelde begge forgjengerne. Det har vært strålende, helt fra starten i 2014 - men dette er en musikalsk karriere som bare vokser og vokser.
Hun synger om love hele tida, i forskjellige varianter. Og dét er helt i orden; skal man skrive om livet – og det er man jo strengt tatt nødt til - kan man like gjerne skrive om kjærligheten. Emilie Nicolas synger på engelsk, men det låter faktisk like fint når hun er innom fransk (selv om jeg ikke skjønner hva hun synger). Fint er det, uansett – og det er jo min skyld at jeg aldri orka å følge med i fransktimene.
Men tittelen - "Let Her Breathe"? Jeg velger å tro det handler om kloden vår.
Komposisjonene er til fingerspissene elegante. Gjennomført uforutsigbare, i likhet med det instrumentale/arrangementene. Elektronisk, orkestralt, akustisk – alt i en suveren miks. Men først og fremst handler det om Emilie Nicolas’ stemme.
Albumet inneholder veldig mye vokal, og jeg forstår det slik at det er Emilie sjøl som legger stemme på stemme. Hun er i sannhet sitt eget englekor. Høyt der oppe i stemmeleiet som en annen Kate Bush, eller i hviskende ordelag. Hør på «No Humans» - jeg sier ikke mer.
Det begynner å bli trangt om plassen i kategorien pop i Spellemannprisen 2020. Og enda har vi ikke kommet halvveis.
Jeg er (så vidt) gammel nok til å huske at Arne Bendiksens «Jeg vil ha en blå ballong» og «Gi meg en cowboy til mann» gikk på repeat i norsk radio. Kjennes det lenge siden? En evighet. For det er jo ikke bare Emilie Nicolas, ikke bare hennes komposisjoner og hennes stemme – hun har et norsk produksjonsteam rundt seg som matcher Los Angeles, any time.
Del på Facebook | Del på Bluesky