Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Sommerstemning med Frida Ånnevik

Hvordan festivaler løser flere scener på et lite område er variabelt. På Piknik i Parken ble jeg imponert – konsertene gikk sømløst over i hverandre og det var kort avstand mellom de to scenene «Sophie» og «Petrus». Rett etter at Hannah Storm takket for seg på Petrus, kom de første tonene fra Frida Ånnevik på Sophie.


Frida Ånnevik / Piknik i Parken, Sofienbergparken / 13.06.24


Storm satte festivalstemningen, og Frida Ånnevik videreførte. «Jeg er en trist visesanger» påstod hun. Visesanger ja, trist nei.

Dette var lekende lett og trivelig. Ånnevik har siden debuten i 2009 fått en haug med Spellemannpriser, og etter denne konserten skjønner jeg hvorfor. Energien og gleden smitter over til publikum, og jeg tror vi hadde vært fornøyd uansett hvilken sjanger hun spilte.

Kombinasjonen bra låter, vakker vokal, et band som spiller tight og fint og tydelig koser seg på scenen er aldri galt. Interessante tekster. Dette er sommermusikk, festivalmusikk, det er dansbart og koselig, sola stakk innom på besøk og verden smiler.

Til daglig hører jeg nok lite på visesang. Ånnevik er likevel så dyktig og spennende at jeg gjerne ser henne igjen. Kvaliteten i musikken og fremførelsen er imponerende, og jeg er helt klart fornøyd også med denne konserten!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ane Brun og himmel grå - ikke helt på høyden

(17.06.24) Ane Brun leverte i Sofienbergparken, men hadde kanskje ikke helt dagen?


Massive avslutning av torsdagens PiPfest

(17.06.24) Når jeg sitter her og skriver dette, ser jeg opp mot et av bildene til 3D aka Robert Del Naja. Han har brukt sin status som politisk aktivist og kunstner til å produsere opptil flere trykk, der inntektene har gått til Ukraina og Gaza. At Massive Attack tar klare politiske standpunkt skal ingen være i tvil om. At det var høyre øreplugg som hadde HATE og venstre som hadde LOVE i store bokstaver, hadde kanskje ingen betydning? På armen hadde han et hvitt sørgebånd der det sto VIVA PALESTINA.


PiP: Magiske Mari Boine

(16.06.24) Jeg har i perioder lyttet mye til Mari Boine, selv om det er noen år siden sist. Hvorvidt jeg oppdaget henne via Jan Garbarek, eller om det var motsatt, har forlengst gått i glemmeboken. Jeg har hatt både «Leahkastin» (1994) og «Goaskinviellja» (1993) på cd. Selv om jeg ikke har skjønt noe av tekstene, så har det vært noe så fantastisk stort ved musikken hennes.


Stille Storm i parken

(15.06.24) Hannah Storm var et nytt møte for meg. Som dagens andre artist hadde hun den kanskje litt smått utakknemlige oppgave å synge rett etter Mannskoret, men det betød ingenting. Rett fra massivt kor til en sart, sterk og ikke minst spennende stemme, det gikk veldig greit.


Mannsterk åpning av Pipfest

(15.06.24) Mannskoret er for deg som ikke tror du liker korsang. Mannskoret har holdt på i 22 år, teller sånn ca. 32 menn (med bakgrunn i underholdningsbransjen) og synger norske svisker. Mannskoret har stått på bøttelista mi i mangfoldige år, men det er først nå jeg har greid å komme meg på konsert med dem. Livet har gjerne kommet i veien.


Bildespesial: Frida Ånnevik på Rockefeller

(30.09.21) 11/03-2020 var Frida Ånnevik og band klar for utsolgt Rockefeller, men da beskjeden om lockdown kom ble denne dessverre avlyst. I går hadde publikumet gravd frem billettene sine og sto klare for å ta i mot Frida. Med fire strykere, en pianist, en gitarist og visesangeren i spissen kunne ikke dette skuffe.


Minst like bra som Bruce Springsteen!

(05.08.18) Den største maktdemonstrasjonen i skandinavisk rock jeg har vært vitne til? I skrivende stund oppleves det sånn.


Frida Ånnevik liker seg best motstrøms

(25.10.16) På sitt tredje album befester hun sin posisjon som en original - både som komponist og sanger.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.