Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Sommerstemning med Frida Ånnevik

Hvordan festivaler løser flere scener på et lite område er variabelt. På Piknik i Parken ble jeg imponert – konsertene gikk sømløst over i hverandre og det var kort avstand mellom de to scenene «Sophie» og «Petrus». Rett etter at Hannah Storm takket for seg på Petrus, kom de første tonene fra Frida Ånnevik på Sophie.


Frida Ånnevik / Piknik i Parken, Sofienbergparken / 13.06.24


Storm satte festivalstemningen, og Frida Ånnevik videreførte. «Jeg er en trist visesanger» påstod hun. Visesanger ja, trist nei.

Dette var lekende lett og trivelig. Ånnevik har siden debuten i 2009 fått en haug med Spellemannpriser, og etter denne konserten skjønner jeg hvorfor. Energien og gleden smitter over til publikum, og jeg tror vi hadde vært fornøyd uansett hvilken sjanger hun spilte.

Kombinasjonen bra låter, vakker vokal, et band som spiller tight og fint og tydelig koser seg på scenen er aldri galt. Interessante tekster. Dette er sommermusikk, festivalmusikk, det er dansbart og koselig, sola stakk innom på besøk og verden smiler.

Til daglig hører jeg nok lite på visesang. Ånnevik er likevel så dyktig og spennende at jeg gjerne ser henne igjen. Kvaliteten i musikken og fremførelsen er imponerende, og jeg er helt klart fornøyd også med denne konserten!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ane Brun og himmel grå - ikke helt på høyden

(17.06.24) Ane Brun leverte i Sofienbergparken, men hadde kanskje ikke helt dagen?


Massive avslutning av torsdagens PiPfest

(17.06.24) Når jeg sitter her og skriver dette, ser jeg opp mot et av bildene til 3D aka Robert Del Naja. Han har brukt sin status som politisk aktivist og kunstner til å produsere opptil flere trykk, der inntektene har gått til Ukraina og Gaza. At Massive Attack tar klare politiske standpunkt skal ingen være i tvil om. At det var høyre øreplugg som hadde HATE og venstre som hadde LOVE i store bokstaver, hadde kanskje ingen betydning? På armen hadde han et hvitt sørgebånd der det sto VIVA PALESTINA.


PiP: Magiske Mari Boine

(16.06.24) Jeg har i perioder lyttet mye til Mari Boine, selv om det er noen år siden sist. Hvorvidt jeg oppdaget henne via Jan Garbarek, eller om det var motsatt, har forlengst gått i glemmeboken. Jeg har hatt både «Leahkastin» (1994) og «Goaskinviellja» (1993) på cd. Selv om jeg ikke har skjønt noe av tekstene, så har det vært noe så fantastisk stort ved musikken hennes.


Stille Storm i parken

(15.06.24) Hannah Storm var et nytt møte for meg. Som dagens andre artist hadde hun den kanskje litt smått utakknemlige oppgave å synge rett etter Mannskoret, men det betød ingenting. Rett fra massivt kor til en sart, sterk og ikke minst spennende stemme, det gikk veldig greit.


Mannsterk åpning av Pipfest

(15.06.24) Mannskoret er for deg som ikke tror du liker korsang. Mannskoret har holdt på i 22 år, teller sånn ca. 32 menn (med bakgrunn i underholdningsbransjen) og synger norske svisker. Mannskoret har stått på bøttelista mi i mangfoldige år, men det er først nå jeg har greid å komme meg på konsert med dem. Livet har gjerne kommet i veien.


Bildespesial: Frida Ånnevik på Rockefeller

(30.09.21) 11/03-2020 var Frida Ånnevik og band klar for utsolgt Rockefeller, men da beskjeden om lockdown kom ble denne dessverre avlyst. I går hadde publikumet gravd frem billettene sine og sto klare for å ta i mot Frida. Med fire strykere, en pianist, en gitarist og visesangeren i spissen kunne ikke dette skuffe.


Minst like bra som Bruce Springsteen!

(05.08.18) Den største maktdemonstrasjonen i skandinavisk rock jeg har vært vitne til? I skrivende stund oppleves det sånn.


Frida Ånnevik liker seg best motstrøms

(25.10.16) På sitt tredje album befester hun sin posisjon som en original - både som komponist og sanger.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.