Mannsterk åpning av Pipfest
Mannskoret er for deg som ikke tror du liker korsang. Mannskoret har holdt på i 22 år, teller sånn ca. 32 menn (med bakgrunn i underholdningsbransjen) og synger norske svisker. Mannskoret har stått på bøttelista mi i mangfoldige år, men det er først nå jeg har greid å komme meg på konsert med dem. Livet har gjerne kommet i veien.
Mannskoret / Piknik i Parken, Sofienbergparken / 13.06.24
Første festivaldag, første band, 24 korister.
Når det er snakk om artister som gjør coverversjoner som blir helt annerledes (les: «bedre») pleier jeg å dra frem «Hurt», skrevet av Trent Reznor og gjort til allemannseie av Johnny Cash. Hvorfor nevner jeg dette? Jeg digger alle låtene de sang i originalversjon (selv om jeg foretrekker Seigmen sin variant av «Hjernen er alene»), men fyttikatta – dette var så rått. Jeg mistenker at dersom jeg hadde måttet velge mellom originalen og korversjonen, hadde jeg valgt sistnevnte.
Hvilken stemmeprakt! Og stakkars dirigenten, da, som hadde ødelagt armen. Angivelig under et forsøk på å øve inn ei låt av Napalm Death (som vi heldigvis ikke fikk høre).
I 2022 beskrev de seg som «Seks trøndere, fire trondhjemmere, to nordtrøndere, atten skaptrøndere og en bergenser» - men la deg ikke lure. Om du ikke får ståpels og lyst til å høre noen timer til med deilig korsang av en slik herlig konsert, bør du få sjekka hørselen. Dette imponerte.
Ikke minst er det veldig hyggelig med artister som er så pratsomme med publikum!
Eneste minuset: alt for få låter. Jeg håper ikke livet legger ut nye snubletråder neste gang de speller i by’n, for da skal jeg dit, helt klart!
Låtliste: Forbudte følelser (Raga Rockers cover) // Barnesang // Suksess (Jokke & Valentinerne cover) // Verdiløse menn (Jokke med Tourettes cover) // Hjernen er alene (deLillos cover) // Hvis jeg var deg (Jokke & Valentinerne cover) // Fritt liv (Raga Rockers cover)
Del på Facebook | Del på Bluesky
Ane Brun og himmel grå - ikke helt på høyden
(17.06.24) Ane Brun leverte i Sofienbergparken, men hadde kanskje ikke helt dagen?
Sommerstemning med Frida Ånnevik
(15.06.24) Hvordan festivaler løser flere scener på et lite område er variabelt. På Piknik i Parken ble jeg imponert – konsertene gikk sømløst over i hverandre og det var kort avstand mellom de to scenene «Sophie» og «Petrus». Rett etter at Hannah Storm takket for seg på Petrus, kom de første tonene fra Frida Ånnevik på Sophie.
Stille Storm i parken
(15.06.24) Hannah Storm var et nytt møte for meg. Som dagens andre artist hadde hun den kanskje litt smått utakknemlige oppgave å synge rett etter Mannskoret, men det betød ingenting. Rett fra massivt kor til en sart, sterk og ikke minst spennende stemme, det gikk veldig greit.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.