Mark Steiners Black Hole fortjente en LP

Etter å ha hørt «Hang On! (Twin Flames)» lurte jeg litt på hvordan denne skiva skulle låte. Dette er råtøft.


For hvordan sy sammen de to ytterpunktene av denne og «Black Hole» som kom i juni? Ei låt så briljant og vakker og naken og ikke minst viktig at den havnet på min topp fem liste for 2023s utgivelser. Her i Nebula versjon:

Om ikke annet kan Mark Steiner & His Problems trygt kalles et internasjonalt band. Ted Parsons (trommer, USA), Ingunn Holmen (vokal, Norge), Leon Muraglia (bass, Italia) og Romek Paluch-Edwards (gitar, Storbritannia) i tillegg til gjesteartister Line Saus (Tromsø), Pavel Cingl (Tsjekkia) og Thomas Borge (Danmark) - og Mark sjøl er amerikansk-norsk. For øvrig er musikkvideoen til «Hang On! (Twin Flames)» (laget av filmskaper Jean de Oliveira), en liten perle og vel verdt en kikk. Den er faktisk så bra at den ble «novembers beste musikkvideo» hos Ballade samt fikk den ærefulle prisen for «Best European Music Video» under Prague International Music Video Awards.

Så får vi presentert en «Black Hole» i en perfekt swamp noir-versjon. Noe helt annet enn singelen. Like sår og vakker, men med et helt annet uttrykk. «Insomnia» dro jeg frem som en av mine favoritter på mitt første møte med Mark Steiner på Kafé Hærverk i oktober 2022.

Tekstene til Mark er rå. Jeg har ikke bedre ord for det. Skremmende gjenkjennbare. Og swamp noir, som var en helt ny genre for meg, er kult. En sjelden gang i blant er jeg på rett sted til rett tid, og får med meg noe jeg ellers garantert hadde gått glipp av. Mark Steiner og alle hans musikalske konstellasjoner er blant dem. I tillegg til at han har et kult galleri/konsertsted i Galleri Schaeffers gate 5.

Aldri hørt om swamp noir? Det rocker, det er seigt og energisk og beina vil danse. Dessuten har Mark en skikkelig kul stemme, og musikerne han har med seg er utrolig dyktige, så dette låter råtøft.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En sann lise for kropp og sjel

(31.05.25) «Dette er den endelige versjonen!» påstår Mark Steiner da de setter i gang med «Don’t Let The Moon Go Down». Da må jeg le litt, for er det én ting Mark Steiner er flink til, er det å endre låtene sine mellom hver konsert. Kanskje er det derfor jeg gleder meg så voldsomt til hver gang jeg får til å se ham live?


Mark Steiner & His Problems: Hang On!

(27.10.23) Det faktum at jeg tidvis helt tilfeldig og totalt uten mening detter innom fet musikk er vel ingen hemmelighet. For ett år og fem dager siden skulle jeg på konsert med Hackedepicciotto og som support spilte Mark Steiner med Pavel Cingl og Ingunn Holmen - og siden den gang har jeg vært massiv fan.


Vakkert, bare vakkert!

(24.10.22) Ingunn Holmen kan ikke kalles årets nykommer, for hun har sunget i fire år allerede. Men dævven som dama kan synge! Absolutt et navn å følge med på! Selv om dette egentlig var Mark Steiner og Pavel Cingl sin kveld, da - og det var det også. Herligheten hvilken trivelig og fantastisk konsert!


Mark Steiner: En tristpopens mester

(31.03.04) Mark Steiner var på vei til jobben da han plutselig så et fly kile hustakene over ham. Bare sekunder senere brøt store røykskyer opp mot himmelen. Flyet hadde truffet World Trade Center, og i nærmest sjokktilstand reiste Mark Steiner tilbake til leiligheten i East Village, der han hang våte håndkleder foran vinduene, og buret seg inne med en whiskeyflaske på bordet. - Det var helt ufattelig. Jeg tror ingen helt skjønte hva som skjedde, sier Mark Steiner.


Mørke drikkeviser

(15.09.03) (Oslo/PULS): Chimney Sweepers stod for underholdningen på Cafe Mono søndag kveld. Et band som dyrker tapt kjærlighet, whiskey og røykfylte barer.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.