Siri Bjoner Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

En sann lise for kropp og sjel

«Dette er den endelige versjonen!» påstår Mark Steiner da de setter i gang med «Don’t Let The Moon Go Down». Da må jeg le litt, for er det én ting Mark Steiner er flink til, er det å endre låtene sine mellom hver konsert. Kanskje er det derfor jeg gleder meg så voldsomt til hver gang jeg får til å se ham live?


Ingunn Holmen & Mark Steiner feat. Pavel Cingl & Matthew Moller / Folk i Storgata, Oslo / 20.05.25


«Dette er den endelige versjonen!» påstår Mark Steiner da de setter i gang med «Don’t Let The Moon Go Down». Da må jeg le litt, for er det én ting Mark Steiner er flink til, er det å endre låtene sine mellom hver konsert. Kanskje er det derfor jeg gleder meg så voldsomt til hver gang jeg får til å se ham live?

At konsertene hans gjerne kræsjer med at jeg ikke er i nærheten av Oslo hjelper lite. Heldigvis funket det nå, for dette var første konserten med trommis Matthew Moller. Bandet, som ikke har noe navn, er meget multinasjonalt. Moller er tasmansk-dansk, Cingl er tsjekkisk, Steiner amerikansk-norsk og Holmen fra Kongsberg.

Egentlig skulle det vært utekonsert, men grunnet klagete naboer ble det en ekstremt intim konsert. Jeg tror faktisk ikke jeg har vært i et så lite konsertlokale før, men det spiller ingen rolle. Fokuset mitt var helt og holdent på det som skjedde på scena og de vakre lydene som spredte seg i rommet.

Vokal, gitar og fiolin, og nå med trommer. Bass trengs overhodet ikke når man har så dyktige musikere som Steiner og Cingl. Stemmen til Ingunn har jeg digget siden første gang jeg hørte den, men hun har greid kunststykket å gjøre sin fantastiske stemme enda bedre for hver konsert jeg har hørt.

Jeg mistenker at jeg satt og smilte gjennom hele konserten. Her er alt fra klassisk swamp noir til sårheten hos Kari Bremnes. Kveldens beste? Alltid like vanskelig å velge, men jeg tror kanskje «Sea of Disappointment», tett fulgt av «Insomnia». «Sea», med Pavel som virkelig får utfolde seg, er bare magisk - og rykter forteller at det kanskje kommer en nyinnspilling!

Lørdag spiller de i Tønsberg og søndag har du mulighet til å se dem i Sandefjord. Deretter er det bare å smøre seg med tålmodighet til neste konsert i Oslo! For dette er så bra at det er verdt å dra til Sandefjord for å oppleve dem én gang til.

Låtliste (i feil rekkefølge): Shedding Skin // Black Hole // Throw Me A Bone // Float // Heavenly Father // Don’t Let The Moon Go Down // Det Kunne Skjedd // Insomnia // Step Into This Room // Sea Of Disappointment // Fortitude // Nature Boy // Twin Flames // Dance Monkey


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mark Steiners Black Hole fortjente en LP

(14.04.24) Etter å ha hørt «Hang On! (Twin Flames)» lurte jeg litt på hvordan denne skiva skulle låte. Dette er råtøft.


Mark Steiner & His Problems: Hang On!

(27.10.23) Det faktum at jeg tidvis helt tilfeldig og totalt uten mening detter innom fet musikk er vel ingen hemmelighet. For ett år og fem dager siden skulle jeg på konsert med Hackedepicciotto og som support spilte Mark Steiner med Pavel Cingl og Ingunn Holmen - og siden den gang har jeg vært massiv fan.


Vakkert, bare vakkert!

(24.10.22) Ingunn Holmen kan ikke kalles årets nykommer, for hun har sunget i fire år allerede. Men dævven som dama kan synge! Absolutt et navn å følge med på! Selv om dette egentlig var Mark Steiner og Pavel Cingl sin kveld, da - og det var det også. Herligheten hvilken trivelig og fantastisk konsert!


Mark Steiner: En tristpopens mester

(31.03.04) Mark Steiner var på vei til jobben da han plutselig så et fly kile hustakene over ham. Bare sekunder senere brøt store røykskyer opp mot himmelen. Flyet hadde truffet World Trade Center, og i nærmest sjokktilstand reiste Mark Steiner tilbake til leiligheten i East Village, der han hang våte håndkleder foran vinduene, og buret seg inne med en whiskeyflaske på bordet. - Det var helt ufattelig. Jeg tror ingen helt skjønte hva som skjedde, sier Mark Steiner.


Mørke drikkeviser

(15.09.03) (Oslo/PULS): Chimney Sweepers stod for underholdningen på Cafe Mono søndag kveld. Et band som dyrker tapt kjærlighet, whiskey og røykfylte barer.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.