Kvalitetsstempel mer enn godt nok: Savoy
Kvalitet og solid pop/rock? Du kan alltid stole på Paul Waaktaar-Savoy.
Det føles ikke meningsfullt å dele ut heder og ære til enkeltmedlemmer i a-ha. The fab trhee har for lengst bevist at de står støtt som kunstnere, også hver for seg. Men det er ingen tvil at som låtskriver – der rager Paul Waaktaar.
Han har en helt egen teft for det som på musikerspråket heter sløye akkordprogresjoner. De som strengt tatt kommer uventa, utafor boksen – men som likevel sklir inn i øregangene som fløte på jordbær. Hør på åpningskuttet, «Lonely Surfer», og jeg føler meg sikker på at du skjønner hva jeg mener.
De har hver sine strålende kvaliteter, men dette er en helt annen oppskrift enn den Sivert Høyem går for. Der Høyem på overlegent vis søker stemning gjennom åpenbare og naturlige akkordskifter, leiter Paul Waaktaar hele tida etter overraskende og smått eksperimentelle knep.
Her er en sang Paul McCartney kunne ønske han hadde skrevet:
Den bygges opp fra en enkel gitar og «hånd-perkusjon» til akustisk piano, strykere, et fullverdig trommesett og nydelig kor. Ikke på noen måte revolusjonerende, men så veldig riktig. Legg også merke til Frode Unneland; trommeslageren som nå utgjør den tredelen Paul Waaktaar-Savoy og hans kone Lauren Waaktaar-Savoy må ha ment at de mangla i bandet.
Sånn er det med alt Savoy gjør. De får deg til å tenke «kunne eller noe vært gjort annerledes her?» - og svaret er kort og greit «nei».
Alt Savoy gjør, er så ekstremt gjennomarbeida. Intet i de relativt kompliserte arrangementene virker tilfeldig, og ikke minst koringene – det er lagt på koring på så å si hver eneste tekstlinje. Hør «Pure As Driven Snow».
Du finner ingen ny «The Sun Always Shine On TV» her, og sånne låter blir da også skapt bare hvert skuddår. Men vit at Savoy tilbyr deg gnistrende god pop/rock.
Del på Facebook | Del på Bluesky