Savoy: Songbook Vol. 1

Det er vel ingen hemmelighet at Paal Waaktaar-Savoy er hjernen bak det største popeventyret som noen gang har kommet ut av Norge. Videre ble det da ingen overraskelse at hans sideprosjekt etter A-ha-kollapsen i 1994 har vært en kritikersuksess. At han nå etter fem studioalbum samler det beste på ett brett er mer enn velkomment.


Samlapakka til ekteparet Savoy inneholder to discer, der den første består av nyinnspilte gamle låter i tillegg til noen nye. Og det starter forøvrig ikke så fresht etter at 2007-versjonen av Lackluster Mes første single "Rain" er flere hakk dårligere enn originalen fra 1997.

"Karma Boomerang" derimot er en fin poplåt med vokal fra dem begge, og til sterk forskjell fra liveformatet har Lauren Savoy en sjarmerende og søt studiostemme som også kler singlelåtene "Star" og "Grind You Down" meget godt, men også her er originalen av "Star" best fra 1999. Heldigvis finnes den fra Mountains Of Time på CD 2.

Låta som åpnet opp ørene til folk for dette prosjektet fra dag 1 var "Velvet" og 7 år etter at A-ha brukte den som en singlekandidat til comeback-plata Minor Earth Major Sky får vi her beviset igjen på at originalen er best med sin sløye produksjon og mer ekte og indiepregede lydbilde.

Starten av Savoy var også et mer rocka prosjekt enn det skulle vise seg å bli senere, og låter som "Daylight's Wasting", "Foolish" og "Unsound" fra de to første platene viser en mer rocka og aggressiv Waaktaar enn ved de senere popperlene som blant andre "If You Wont Come To The Party".

Nye låter er alltid bra og ha på en samleplate, men nyinnspillingene av det gamle materialet er mindre vellykket på denne utgivelsen. Heldigvis har de inkludert begge versjonene i noen tilfeller (som "Star" og "Grind You Down"), men mesteparten av låtene finnes her bare én gang, og det er synd for låter som blant andre "Tears From A Stone".

Likevel er Songbook Vol. 1 et album som beviser at Paal Waaktaar-Savoy er Norges stolthet når norsk pophistorie skrives, og at de slenger på Vol. 1 beviser vel at vi kan ha mer i vente fra den kanten også.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Savoy – sofistikert og lett tilgjengelig

(26.09.24) Savoy leverer popmusikk av aller beste merke. Uten at mange oppdager det. Dessverre.


Kvalitetsstempel mer enn godt nok: Savoy

(04.02.24) Kvalitet og solid pop/rock? Du kan alltid stole på Paul Waaktaar-Savoy.


Sur hygge med Savoy

(04.10.04) (Oslo/PULS): Det er mange år siden Savoy har gjort en ordentlig turné, og hele syv år siden de spilte på Rockefeller sist. Øya-festivalen var en katastrofe for bandet, men selv om det har blitt betraktelig bedre har Savoy et udiskutabelt svakt ledd i kona Lauren Savoy.


Savoy: Savoy

(07.09.04) ”Savoy” er kanskje den tristeste konsekvensen av Det Moderne Ekteskap siden Lennons ”Double Fantasy”. For aldri har ekteparet Savoy hatt flatere struktur dem i mellom. Norges ubestridte popkonge lar kona Lauren være en Yoko, og ikke en Linda slik hun i beste fall kunne vært uten å kappe hodet av bandets potensial.


Øyafestivalen Dag 2: Full av skuffelser

(14.08.04) Foruten den steikende sola var det smått med lyspunkter på fredagens Øyafestival. Men noen gode øyeblikk var det, deriblant fra supergruppa National Bank som sto for en feiende flott debutkonsert. Under følger anmeldelser fra festivaldagens oppturer og nedturer.


Savoy: Reasons To Stay Indoors

(12.11.01) Savoys fjerde album er profesjonellt ut til fingerspissene, og har en mektig produksjon i ryggen. Det er kanskje noe av aberet ved denne utgivelsen, nettopp at det låter så uforskammet gjennomtenkt og i så måte lite eksperimentelt. Vi bys på mange flotte, svevende pop-perler, men helheten blir til tider ganske kjedelig.


Savoy har passert 40.000

(10.12.99) Det nye a-ha-albumet lar vente på seg – og det er liten tvil om årsaken: Savoy går så det griner.


Waaktaar vil ut i verden - med Savoy...

(07.09.99) - “Mountains Of Time” er et ømt tema for for de som steller med det kommende a-ha-albumet. De virker temmelig usikre; er albumet vi nettopp har sluppet bra for a-ha, liksom? Knallgode anmeldelser gjorde ikke saken bedre...
Paul Waaktaar Savoy snakker om årets pop-sensasjon så langt, det nye Savoy-albumet.


Savoy: Mountains Of Time

(17.08.99) Tilhengerne av et tippeligalag i Oslo har for vane å synge: ”Det finnes kun et fotballag/Som fyller oss med velbehag.” Akkurat den følelsen får jeg av Savoys tredje album: Velbehag. Et helt ekstremt velbehag. Nærmere Beatles har norsk pop aldri vært.


Fra "Memorial Beach" til Savoy

(20.07.99) - En del ganger booka vi de første radene på konsertene - i ren desperasjon. Vi gjorde alt for å unngå de hysteriske jentene foran scenen, den delen av publikum ble liksom Mortens ansvar. Magne og jeg spilte for den eldre fansen på bakerste benk. a-ha trengte et mer seriøst image, og vi sa alltid "okey, vi kan gjøre fjortisblader som Smash Hits, men da skal vi også gjøre et skikkelig magasin." Magne anla et “intellektuelt" skjegg, til fortvilelse for tenåringsjentene i Japan. Dermed ville plateselskapet stryke a-ha fra all promotion der, forteller a-ha sjefen Paul Waaktaar Savoy. I den siste fase av dette tredelte intervjuet, snakker vi om tida rundt “Memorial Beach” - den hittil siste a-ha-LPen. Da sto kalenderen på 1993: a-ha ville ikke framstå som harmløse entertainere. Waaktaar Savoy, Furuholmen og Harket ville nå sitt "egentlige" publikum.


Kampen mot a-ha-produsentene

(09.07.99) - Jeg likte ikke produksjonen på “Hunting High And Low” Når du sitter på en låt som “Hunting High And Low”, har du ikke lyst til å drite på den, hevder a-ha sjefen Paul Waaktaar Savoy. Dette er part to i et tredelt intervju med den kreative kraften i a-ha.


Fra “Fakkeltog” til “Take On Me”

(06.07.99) - Du skulle sette på en låt og slå folk i hjæl på tre minutter. Paul Waaktaar Savoy forklarer hva som forma a-ha historien – den delen vi kjenner så langt. Dette er del I av et omfattende intervju. Det er gledelig å kunne konstatere at de musikalske ambisjonane ikke er omvendt proporsjonale med bevegelsene på bankkontoen.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.