Industrialsynth i toppklassen

Skinny Puppy er død. Men vi har fått Cyberaktif.


Da Skinny Puppy (1982-2023) annonserte at de skulle gi seg, ble det tilnærmet landesorg i industrialmiljøene verden over. Puppersene hadde i hvertfall fått en avskjedsturné i Nord-Amerika, men de har ikke besøkt Europa på fryktelig lenge. Desto større var gleden over meldingen om at cEvin Key (Skinny Puppy) og Bill Leeb (Front Line Assembly) har vekket Cyberaktif fra dvalen, etter 31 år.

«Endgame» slippes i begynnelsen av februar, men allerede nå har vi fått to låter å kose oss med - «A Single Trace» og «You Don't Need To See». Key (synth) og Leeb (vokal) har fått med Rhys Fulber på keyboards og dette låter så bra. Selv om det ikke kommer mer fra Puppy, kan det se ut som om medlemmene ikke har tenkt å pensjonere seg med det første.

Fans av Front 242 eller Nitzer Ebb (jepp, jeg ser på deg, min dansende venninne) vil like dette. Garantert. Det er tungt og dansbart (jeg har svinset rundt så mye at jeg har glemt å fyre, men det gjør ingenting, for man blir varm av å danse). Det er seigt med en heftig, varierende rytme.

Ikke minst lover det godt for skiva som kommer om et par kuldebølger. I mellomtiden får man svinse seg til "Tenebrae Vision" (1991) og håpe at det kanskje kommer mer moro fra Ohgr.

Industrialsynth av ypperste klasse. Det blir ikke mye bedre enn dette.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.


Gode Gud - Kristi Brud!

(03.11.25) Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bruke «delikat» og «post pønk» i samme anmeldelse. «Et fall» er delikat, elegant og spenstig postpønk.


Fine vibrasjoner med The Congos

(02.11.25) Jamaicanske The Congos ble hentet ut av glemselen til Oslo World og et utsolgt Cosmopolite. De lyktes med å skape gode vibrasjoner, selv uten falsett-stemmen til Cedric Myton som ble syk kort tid i forveien. Smil og dans hvor enn du snudde deg. Rootsreggae som går rett til hjertet.


Avatar utfordrer deg

(30.10.25) Sirkusmetall funker faktisk også på skive. I hvert fall gjør Avatar det.


Ka-Spel og cEvin Key blir til The Tear Garden

(30.10.25) The Tear Garden er duoens lekerom for mer psykedelisk, eksperimentell elektronika. Hakket mindre EBM enn Cyberaktif.