Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


Hun har laget et album så til de grader på egne premisser. Om du skulle skjele til hvem eller til hvilken sjanger hun sogner til, tror jeg svaret er enkelt: Daniela Reyes.

Alt er helt nakent. Glitrende produsert av Andréa Louise Horstad og Daniela Reyes Holmsen (ja, hun er datteren til Maj Britt Andersen og Geir Holmsen). Vokalen er miksa knusktørt, og instrumenteringa er så akustisk som vel mulig. Gitar, piano, fiolin, cello, pumpeorgel, bass og trommer.

Som komponist er hun spennende. Aldri vanskelig å følge, likevel aldri i nærheten av lettvint. Hør «På tide å dra hjem» og «Snart forbi», og du skjønner at hun også har potensiale som pop-komponist.

Som vokalist har hun noe ungpikeaktig over seg. Litt småforkjøla, om du forstår - med akkurat passelig god diksjon. Uskolert, på en utrolig sjarmerende måte.

Som tekstforfatter er hun kort sagt genial. Ta en titt på disse nærmest tilfeldig utvalgte linjene:

Du ska’kke bare si at alt er snart forbi // I mellomtida ha’kke noen ting å si
Det er på tide å dra hjem // Kan du si meg hvor det er hen
Hvem i verden tenker på det samme som meg nå // Hvis vi er mange nok vil resten og kanskje forstå

Noen burde samle Daniela Reyes’ tekster i ei diktbok. Vakker og underfundig poesi.

Hver gang jeg hører disse sangene, kommer jeg til å tenke på UDLs fantastiske tonsetting av Gunvor Hofmos dikt «Fra en annen virkelighet».

I det hele tatt; Daniela Reyes står fram som den komplette låtskriver.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En juleklassiker for Frelsesarmeen

(31.10.22) Fra Hedmarken – med utsyn over hele kloden. Mjuk som snø, men samtidig skarpt politisk. Geir Holmsen og Trond Brænne kom opp med en fin julesang i 1987. I modernisert form står den fram som en klassiker. Julefred, og skarp politikk.


Solid pluss fra Mimi Webb

(22.02.26) Interessante melodier, gode tekster, dyktige musikere og en fantastisk stemme som jeg har veldig sansen for.


Lily Löwe blåste oss av banen

(22.02.26) Lily Löwe har satt standarden. Hotpants og hæler - for en sleppfest!


Lorna Shore m/gjester - uforglemmelig!

(21.02.26) Minusgradene holder seg iskalde i Oslo sentrum en kald onsdagsettermiddag, men det stopper ikke «Metall Nordmann» i å stå ute i bort imot en time før dørene åpner. Man kjenner at det er kaldt, men alle vet at kveldens show blir brennhett.


Hyggekveld med Elvis Presley

(20.02.26) Noe nytt om Elvis (1935-77)? Nei, selvfølgelig ikke. Men “EPiC: Elvis Presley in Concert” gir deg en trivelig kveld på kino.


Solid metalkveld - toppet av Paradise Lost

(18.02.26) Paradise Lost kom til Oslo for å spille, og de rev ned huset med stil.


Heidundrande tøft fra Rozario

(18.02.26) Imponerende vokal, fete riff, perfekt tromming, drivende låter med gode tekster. Rozario i et nøtteskall.