Ohgr: Welt
Dette er simpelthen en genial skive! Nivek Ogre fra Skinny Puppy er på banen igjen, denne gangen under navnet Ohgr. Herr Ogre har vært involvert i mange andre musikalske prosjekter siden Skinny Puppys storhetstid, for eksempel Pigface, KMFDM og Bedside Toxicology (sammen med Martin Atkins), men dette er kanskje det smarteste han har gjort Han jobber sammen med produsent/programmerer Martin Atkins på "Welt", og bare coveret forteller oss at dette er en utgivelse utenom det vanlige.
Roman Dirge har ført pennen, og laget monster i kjent stil (har du ikke gjort det før, så sjekk ut hans tegneserier Lenore, The Monsters In My Tummy og Something At The Window Is Scratching. De er geniale!!). En liten ett-eller-annet som bare finnes i hans univers, står på coveret med et litt forskrekket uttrykk og ser på sine egne innvoller. Og dette har han som vanlig fått til å se søtt ut på en litt skrudd måte Jeg bare må sitere teksten i coveret:
Ilfed sikofit was found beaten, hacked and left indifferent next to a possum who, while initially playing dead, obviously was struck by a vehicle of great power.
Åpningslåta "Water" er noe av det beste jeg har hørt på lenge. Den drønner ut fra høyttalerne, det groover som bare faen, og Ogre høres veldig selvsikker ut her. Jeg gleder meg allerede til neste fest jeg skal ha, for da skal jeg frelse mange med denne låta!
Men det er ikke den eneste genistreken her! "Kettle" rocker for eksempel hardt kan jeg kalle det en grand låt? "Earthworm" sniker seg innpå deg, før den blir avløst av den nesten tysk-lydende "Lusid". "Pore" er pulserende og rask maskinell lyd, mens "Chaos" har en mere synge-vokal og kirkeorgel-stemning i introen. "Cracker" griper tak i rockefoten igjen, drar den nesten tilbake til 80-tallet, og nekter å slippe (ikke en gang hvis du ordner med klesvasken slipper den taket jeg har prøvd!), før "Solow" drar deg ned i en ganske low stemning, med melodiøst refreng. Helt til slutt hamrer "Minus" løs, og da er ikke veien bort til anlegget lang for å trykke på play en gang til!
Ogre selv har uttalt at han er veldig glad i denne skiva fordi underneath all the electronics, the doo dads, the whoops and the filters, there´s songs. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.
Alt i alt låter Ohgr kanskje litt mer minimalistisk enn Skinny Puppy, men det er så bra så bra! Det er syntetisk, fullt av stemninger, og det groover grovt. Jeg anbefaler på det varmeste.
Om dette aldri går over i historien som en klassiker, så kan jeg vedde på at skiva i hvert fall kommer til å bli en kult-utgivelse!
Del på Facebook | Del på Bluesky