Nitzer Ebb splitter publikum
Siste konsert jeg var på før lockdown var Nitzer Ebb på Rockefeller 26/1/20. Heldigvis skulle jeg ikke anmelde den, for kjedeligere konsert har jeg vel knapt vært på. Mine forventninger til denne konserten var med andre ord elendige. En utfordring, kaller man slikt.
Nitzer Ebb / Rockefeller / 02.11.23
Ikke hjalp det at publikum i 2020 enten syntes det var den beste konserten noensinne eller at det var helt elendig og det verste de noensinne hadde overvære. Disse var enig med meg i at dette var ei mølje der det egentlig hørtes ut som én lang og uinteressant låt.
Nitzer Ebb er tross alt ikke et dårlig band. De har holdt på siden 1982, har en stor fanskare og Rockefeller var igjen fullt av dansende, glade publikummere. Trommis David Gooday danser og shower, vokalist Douglas McCarthy er høyt og lavt og kommuniserer med publikum, Vaughan Harris holder stødig kurs på synthen.
Bandet i seg selv er bra. De spiller godt, det er bra lyd, det er dansing og svette og svartkledte folk (mange med mørke solbriller) koser seg i mørket.
Det blir bare for monotont for meg. Det minner for mye om house parties på 90-tallet der det eneste poenget var å "utfordre sansene" mest mulig med diverse stimuli. Rytmen er for lite dynamisk. Jeg greier å differensiere mellom låtene fordi jeg fokuserer på det, ellers hadde det nok gått i ett denne kvelden også. McCarthy holder den samme tonen gjennom det aller meste.
Likevel sitter jeg igjen med en bedre opplevelse nå enn for nesten fire år siden, fordi jeg prøver. Jeg har vel sjelden prøvd så hardt! Anmelderen som skrev at PJ Harvey var “utfordrende og krevende”, burde vært her i kveld.
Problemet er at poenget med å dra på konsert skal være å kose seg, nyte musikken, være del av stemningen. Man skal ikke måtte jobbe for å prøve å like banda og musikken. Jeg tror trygt jeg kan si at dette var andre og siste Nitzer Ebb konsert for meg.
Ekstranummeret var faktisk ei kul låt. Den hadde dybde og dynamikk, og McCarthy viste at han kan synge mer enn én tone. Synd det ble med den ene.
Da tikket det inn en sms fra venninna som spratt avgårde på Laibach i januar. “Ser du det jeg ser? Er du der jeg er?” med bilde av sceneteppet. Vi rakk såvidt to klemmer og en halv samtale på do. Hun (og ei til) var fryktelig uenig med meg i at Nitzer Ebb var kjedelig. Og det er lov! Jeg må innrømme at jeg er litt spent på hvilket våpen hun velger til duellen (og synes det er fryktelig søtt med folk som skal forsvare sitt bands ære).
“Sorry! Jeg må løpe, jeg må danse, kan ikke stå stille!” - og avgårde spratt hun igjen.
Jeg tror de aller, aller fleste likte konserten, altså, men det er lov å være uenig!
Setliste: Control I'm Here, Hearts and Minds, Blood Money, Captivate, Getting Closer, Lightning Man, Shame, Join in the Chant, Let Your Body Learn, Murderous, I Give to You
Del på Facebook | Del på Bluesky