Advarsel: Nova Akropola!

Beinhardt, rått og grusomt, ubeskrivelig deilig.

Av Siri Bjoner // 17.12.23

I tillegg kom soundtracket til "Iron Sky: The Coming Race", singelen "The Engine of Survival" og en nyutgivelse av EPen "In The Army Now"/"War" (originalen kom i 1995).

Men altså, "Nova Akropolis" som er så beinhard og rå og grusomt, ubeskrivelig deilig - og jeg har i grunnen sliti med å finne ord for å beskrive denne utgivelsen. Nå som året lakker og lir mot slutten og det snart er 2024 med nye album og konserter med Laibach å glede seg til, er det på tide å sluttføre denne anmeldelsen.

Den klassiske "Nova Akropola" (1986) har blitt remastret og kjørt gjennom kverna. I tillegg får vi liveversjoner av de fleste av låtene på skiva. Den er marginalt mindre streng enn tidligere utgivelser, men skiva er fortsatt litt for spesielt interesserte tør jeg påstå. Der jeg kan høre på "Spectre" (2014) i uendelig lang tid, får jeg plutselig nok av skiver som er så brutale som "Nova".

Jeg har hørt på disse to skivene (liveinnspillingene er fra opptak gjort 2018-2021, unntatt "Vade Retro Satanas" fra 1997) forlengs og baklengs, alfabetisk og kronologisk, en del ganger. Reint teknisk kan jeg si at jo flere ganger jeg hører på ei skive, jo bedre synes jeg at den er, tross alt. Dårlige skiver orker jeg ikke høre veldig mange ganger.

Laibach er så befriende - av mangel på et bedre ord akkurat her og nå - de er et band som krever mye av lytteren, men samtidig er uttellingen så gigantisk fordi man kan slippe seg helt løs. La alle tanker fare. Bare fokusere på lydene de lager, på melodiene og tekstene (som jeg ikke skjønner stort av). Inntil det sier stopp og jeg må ta en pause på en dag eller ei uke eller en måned.

Enkelte deler av noen låter er rimelig hardcore. "Drzava" krever mye og er overhodet ikke for pyser, men herligheten for ei fantastisk låt! Den er helt ekstremt sjuk hard og helt fantastisk i sin galskap!

Skal jeg differensiere mellom remastra gamle og nye liveversjoner? Nei, det gidder jeg ikke. Originalen er så rein blitt og liveversjonen er knall, særlig fordi Donna Marina Mårtensson (jeg antar det er hun som synger på liveversjonene) har den mest perfekte stemmen til å akkompagnere Milan Fras.

"Ti, Ki Izzivas" er nesten ei poplåt å regne i liveversjon, og har tilsynelatende blitt standardfølge på dagens konserter sammen med "Krvava Gruda - Plodna Zemlja". Noe man selvfølgelig setter stor pris på, men jeg hadde gjerne hørt "Nova Akropola" eller "Drzava" live (men det hadde nok holdt med én gang). Begge er så tunge og sjukt heftige at jeg har forståelse for at de kanskje ikke er øverst på lista når setlister skal settes sammen.

Verdien Donna Marina har tatt med seg inn i Laibach tror jeg er seriøst undervurdert - for hun gir dem en helt intens dybde, tar dem med opp på neste nivå, har på mange måter kanskje blitt det viktigste (live)elementet de har? Det kan selvfølgelig være tilfeldig at utgivelsesfrekvensen deres økte voldsomt etter at hun ble anerkjent som fast medlem i Laibach.

Og dommen? Lytt gjerne til "Nova Akropola", men husk at du har blitt advart.

Låtliste: Krvava Gruda - Plodna Zemlja // Vier Personen // Panoarma //Drzava // Decree // Vojna Poema // Nova Akropola // Die Liebe // Ti, Ki Izzivas (outro) // Vade Retro // Nova Akropola (live) // Ti, Ki Izzivas (live) // Die Liebe (live) // Vade Retro Satanas (live) // Krvava Gruda - Plodna Zemlja (live) // Drzava (live) // Vier Personen (live)