Laibach: The Engine of Survival EP

Laibach har vel vært innom absolutt alle genre som eksisterer. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til tittelen, bekymra for at det ble mer spacekøntri som ”Love is still alive”. Dermed har jeg avventet litt å lytte, for å være mentalt forberedt på hva det enn viser seg å være.

Av Siri Bjoner // 28.10.23

“Take my broken heart and come what may//We are strong enough//I'm not afraid”.

Dette er en praktoppvisning av Donna Marina Mårtensson. Herligheten, hvilken stemmeprakt hun har! Stemmen til Milan Fras er nesten nedgradert til å være et instrument, på lik linje med strykerne som bare flyter. Singelen har fire versjoner som alle er vidt forskjellige og plutselig havna 16 minutter på repeat, gett.

“Break my walls of stone//come what may//You can be the sun, I will be the moon//Chasing you around, never touching the ground”

Jeg innrømmer villig og ofte at jeg foretrekker “gamle Laibach” (selv om det er nye utgivelser, som med Sketches of the Red Districts). Men dette er noe helt annet. Det er vakkert. Det er Laibach i en helt ny wrapping. Dette er det ultimate i symfonisk metall. Skrevet av Denis Beganovic, Donna Marina Mårtensson og Luka Jamnik. Sistnevnte har vært i bandet i lang tid, men Beganovic er et nytt navn – visstnok har han bakgrunn fra jazzen, i likhet med Mårtensson.

For å være helt ærlig: Med en slik utgivelse blir man i grunnen bare mer spent på hva som blir neste utspill fra Laibach! For dette er så vakkert at jeg har lyst til å pakke meg inn i stemmene til Mårtensson og Fras og gå i hi for vinteren.

“Even if I lose it all, I'll fight for you”
Finnes det noe mer romlemantisk uttrykk?

Og så kan de godt komme tilbake til Norge snart. Jeg tror kanskje at Laibach er en av mine absolutte favorittliveartister fordi man aldri vet hva man får! Marmorsalen i februar var således intet unntak. I mellomtiden skal denne EPen få gå på repeat for komboen av Fras/Mårtensson er så utrolig vakker her ... årets kjærlighetssang?