PJ Harvey: Guddommelig. Himmelsk. Magisk.
«Og alle var enige om at det hadde vært en flott tur» ... Facebookfeeden min var full av bilder, videoer og kommentarer om Pjs to konserter på Sentrum Scene. Gjengs oppfatning var «FYTTIHELVETDETTEVARÅRETSKONSERT» bortsett fra de som var på begge, og ikke greide bestemme seg for om det var første eller andre konserten som var best.
PJ Harvey / Sentrum Scene / 31.10.23
Første del er nyeste skiva, «I Inside The Old Year Dying», fra start til slutt. «Det er ulikt noe annet ...» begynner sidemannen, men blir møtt med kraftig hysjing fra neste sidemann. Her tolereres ikke skravling i noen form. Det er nesten luksuriøst, for barene i salen har blitt stengt og det er ingen lysforurensning verken fra dem eller verden utenfor, for dørene er også lukket. Alle som forsøker seg på samtaler får prompte beskjed om å gå et annet sted. Det er nesten ingen mobilskjermer som lyser opp. Sjøl trekker jeg meg bakerst i lokalet når jeg skal notere for ikke å forstyrre noen.
For vi vil alle fokusere på Polly Jean Harvey, den lille engelske kvinnen som har trollbundet verden med sin overjordiske stemme i tre tiår. Og ja: Stemmen er like fantastisk nå som da jeg hørte henne for første gang, i forrige årtusen en gang.
Anmeldere er rare dyr. «PJ er krevende» var det en som skrev. Nei, hun er spennende, interessant, nyskapende, fantastisk og aldri kjedelig. Men krevende? Nei. Jeg er helt enig i Arilds uttalelse om at «Dersom du finner en singelhit her, får du utbetaling i form av diamanter». Siste skiva er ulikt alt annet hun har laget tidligere, men fyttikatta så vakkert det er!
Og i konsertsammenheng er det helt avsindig vakkert. Dere som har lest en og annen konsertanmeldelse av meg vet hvor stor pris jeg setter på lydbilder, som setter fantasien i gang, som trigger noe primalt i sjela, som gjør låta så mye større enn den egentlig er.
Og første sett var helt der. Det var stort. Hvilket fantastisk band hun har med seg! Lyden var perfekt. Den var dus, men intens. Soundscapes, as.
Vi fikk servert gull denne kvelden. «I Inside The Old Year Dying» er overhodet ikke PJ, men samtidig er det veldig henne. Det er så skogsk (masse fuglekvitter), det er himmelsk og på sceneteppet er sprekker som lyssatt mest av alt minner om portene til «The Down Under» fra «Stranger Things» (den serien er bare så deilig nostalgisk for oss som var unge på 80-tallet) og passende skummelt siden det var Samhain.
Andre settet var en hitparade. Punktum. Dette var kvelden man ikke ville at skulle ende. Bandet! Stemmen hennes! Herligheten, dette var bare helt utrolig!!!
Så får det heller være at Polly Jean ikke liker å prate med publikum. Bortsett fra da hun presenterte bandet etter «Down By The Water», og makan til skryt av bandmedlemmer ser man sjelden. Hun virket glad for at dette var siste konserten i denne runden av turneen, gledet seg til den starter igjen neste år, gledet seg til å spille på Øyafestivalen neste år – og vi som var på Sentrum Scene denne kvelden kommer nok til å se litt ekstra nøye på kjolen hennes neste august!
«Dævven så snakkesalig hun var i kveld», overhørte jeg noen si. Og ja. Det må være eneste negative med denne kvelden. Jeg har kanskje blitt bortskjemt med artister som kommuniserer med publikum? Ikke alle er like aktive som Kvelertak, men det hadde vært hyggelig med et «Hi Oslo!»
Guddommelig. Himmelsk. Magisk. En fantastisk kveld, rett og slett. Og bra nok til at jeg seriøst vurderer å dra på Øyafestivalen neste år – for første gang i mitt liv. Det sier i grunnen nok, tenker jeg.
«Hun kunne vel enkelt fylt Spektrum?» spør jazzkompisen. «Joda, men hun ville ha klubbkonserter, ha det mer intimt» - og det tror jeg vi alle er takknemlige for. Særlig første del av settet funka kanskje best fordi det ble intimt? Ikke stadiumupersonlighet?
PJ, see ya next year babes!
Setliste: I inside the old year dying: Prayer At The Gate // Autumn Term // Lwonesome Tonight //Seem An I // The Nether-Edge // I Inside The Old Year Dying // All Souls // A Child's Question, August // I Inside The Old I Dying // August // A Child's Question, July // A Noiseless Noise// The Colour of the Earth // The Glorious Land // The Words That Maketh Murder // Angelene // Send His Love to Me // The Garden // The Desperate Kingdom Of Love // Man-Size // Dress // Down By The Water // To Bring You My Love // C'mon Billy //White Chalk
Del på Facebook | Del på Bluesky