Hvilken jam med Joni Mitchell!

Hun gikk i sitt 79. år da hun vendte tilbake til Newport Folk Festival for første gang siden 1969. Og «the queen» var naturlig nok midtpunktet da Brandi Carlile bød inn til «Joni jam».


Brandi Carlile er den fødte vertinne, og får selvfølgelig lov til å stille Joni Mitchell et så enkelt spørsmål som om hun har en favoritt blant sine mange album?

- Veit ikke, hører ikke så ofte på dem ... «Hejira» var det en stund. Mye på grunn av omstendighetene rundt sangenes tilblivelse, tror jeg. Jeg skreiv nesten alle i bilen på vei fra New York til San Francisco. Jeg hadde ikke lappen, så jeg stolte på lastebilsjåførene som kom i motsatt retning og blinka med lysene for å varsle at politiet var i nærheten. «Hejira» handler om å forlate et sted uten skyld, med ære. Muhammed forlater Mekka.

De siste åra sies det at Joni Mitchell nå og da har arrangert jam hjemme i Bel-Air, Laurel Canyon. De har ikke vært vonde å be - Paul McCartney, Elton John og ganske sikkert hele hurven rundt familien Crosby, Stills, Nash & Young.

På Newport i fjor sommer hadde ungdommen overtatt som jam-partnere. Marcus Mumford, Taylor Goldsmith, Wynonna Judd, Celisse, Ben Lusher (piano) m.fl. De åpner med en skranglete «Big Yellow Taxi» - er’e jam så er’e jam.

Alle de tolv låtene framføres med en helt egen sjarm, som oftest med glimt i øyet. «A Case Of You» som duett mellom Joni Mitchell og Brandi Carlile er tåredryppende vakker.


Midtveis i konserten regjerer Joni Mitchell på egenhånd, og gir oss «Both Sides Now», «Just Like This Train» og en nydelig versjon av «Summertime» - kveldens eneste coverlåt.

Newport Folk Festival har stolte tradisjoner, men 24. juli 2022 vil nok for alltid bli stående som et høydepunkt i festivalens historie. Og sirkelen sluttes fint med "The Circle Game".


Del på Facebook | Del på Bluesky

Et nytt dypdykk i Joni Mitchells arkiver

(12.07.21) Utgivelsene under vignetten “Joni Mitchell Archives”, både de to som har kommet og de som kommer, er noe du skal skaffe deg og la gå i arv til neste generasjoner.


Joni Mitchell i unik arkivsamling

(31.10.20) En av vår tids største musikalske kunstnere, Joni Mitchell, har bestemt seg for å dele starten på sin musikalske reise med oss. Det er storveis. Undertittelen “Volume 1” tyder på at det kommer mer. Det passer fortreffelig. Jeg er klar. La det regne over meg. Jeg tar alt jeg kan få.


Joni Mitchell lanserer gedigen arkiv-serie

(16.09.20) Kanskje var hun den aller sterkeste stemmen blant mange kvinnelige artister som slo gjennom på 70-tallet? Nå rydder Joni Mitchell i sine arkiver. Her kommer faktisk boks etter boks.


Joni Mitchell: Shine

(17.10.07) Vi har for vane å kategorisere våre anmeldelser, men jeg merker at det blir helt feil når jeg skal krysse av i ruta for "pop". Joni Mitchell er jo pop, men hun er liksom så uendelig mye mer. Således krysser jeg av i ruta for "Joni Mitchell" - det får holde.


Torture Killer: Swarm!

(11.05.06) Torture Killer er en finsk death metal bataljon med selveste Chris Barnes (Cannibal Corpse, Six Feet Under) på vokal. Riffene trøkker, melodiene sitter løst og de fengende låtene gjør det virkelig lett å bli godt kjent med albumet på kort tid.


Standardlåter fra Joni Mitchell

(28.10.99) Joni Mitchell har fullført et uvanlig album. Det består utelukkende av standardlåter, og vil være på gata tidlig i 2000.


Joni Mitchell: Taming The Tiger

(04.12.98) Hun var strengt tatt like tidlig ute, men for gjenkjennelsens skyld: Er du klar for den type "pop" Sting introduserte oss for midt på 80-tallet?


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.