Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae
Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.
Allerede albumcoveret setter tonen. Det er hysterisk morsomt, med de to artistene som gjenskaper den ikoniske filmplakaten til komedien «Step Brothers». Referansen er perfekt. For akkurat som filmens to umodne stebrødre fremstår Paak og Cordae som et radarpar som elsker å tulle, konkurrere og utfordre hverandre. Forskjellen er at virkeligheten de rapper om, byr på langt større problemer enn dem Will Ferrell og John C. Reilly måtte håndtere.
Musikalsk er kjemien mellom de to upåklagelig. .Paak leverer sin sedvanlige blanding av soul, funky rytmer, melodiske refrenger og uanstrengt rap, mens Cordae briljerer med teknisk presisjon, sylskarpe rim og et nesten ustoppelig behov for ordspill. De utfyller hverandre som to brødre som stadig forsøker å overgå hverandre.
På «58th Floor» får vi en absurd og svært underholdende historie om utroskap, panikk og et mildt sagt håpløst fluktforsøk. «I’m On» og «Airbender» byr på mer tradisjonell rapbravado, der penger, status og selvsikkerhet står i sentrum. Her flyr punchlinene så tett at ikke alle treffer like godt, men underholdningsverdien er høy.
Det er likevel når humoren tones ned, at albumet virkelig begynner å skinne.
På «Days Go By» tar artistene oss tilbake til oppveksten. Cordae skildrer et miljø preget av kriminalitet og tøffe realiteter, mens .Paak byr på mer selvironiske og sårbare barndomsminner. «Crown» fortsetter i det nostalgiske sporet, med varme tilbakeblikk på familie, besteforeldre og røttene de kommer fra.
Albumets sterkeste øyeblikk finner vi på «Helpless». Her forsvinner mye av den selvsikre fasaden. Cordae åpner opp om et familieliv som ikke ble slik han hadde sett for seg, mens .Paak konfronterer sitt eget fravær som far. Når han forsøker å rettferdiggjøre tiden borte med at regningene må betales, treffer han samtidig albumets viktigste nerve: Hva er egentlig verdien av økonomisk suksess dersom den går på bekostning av dem man er glad i?
På avsluttende «Karma Tax» kommer regningen. Gamle vennskap, familieforpliktelser og personlige feilgrep gjør det tydelig at berømmelse ikke nødvendigvis betyr færre problemer. Snarere tvert imot.
Det fascinerende med «Heavy Is the Crown» er hvordan duoen balanserer det lekne og det alvorlige. Det ene øyeblikket oppfører de seg som to overivrige tenåringer som konkurrerer om den beste punchlinen. I det neste står de frem som voksne menn som forsøker å finne ut av farsrollen, forhold og konsekvensene av egne valg.
Ikke alt fungerer like godt. Noen ordspill blir vel anstrengte, og enkelte låter kunne med fordel vært strammere. Men den smittende kjemien, musikaliteten og de overraskende ærlige øyeblikkene gjør dette til et svært vellykket samarbeidsalbum.
Og kanskje er det nettopp derfor «Step Brothers»-referansen fungerer så godt. Bak all tøysingen og den barnslige konkurransen skjuler det seg to menn som fortsatt prøver å finne ut hvordan man egentlig blir voksen.
En tung krone, to store personligheter og et album med både hjerte og humor.
Del på Facebook | Del på Bluesky