Torture Killer: Swarm!

Torture Killer er en finsk death metal bataljon med selveste Chris Barnes (Cannibal Corpse, Six Feet Under) på vokal. Riffene trøkker, melodiene sitter løst og de fengende låtene gjør det virkelig lett å bli godt kjent med albumet på kort tid.


Skiva starter friskt med tittelsporet "Swarm!" som med en kombinasjon av groovy riff og klare melodier gir en forsmak på hva Torture Killer har å by på. Dette er god gammel death metal med enkelte amerikanske influenser og andre europeiske. Det går ikke for kjapt i svingene, tempoet er behagelig og bassgangene catchy.

Disse finnene pleide faktisk å covre Six Feet Under tidlig i sin karriere, og navnet i seg selv er tittelen på en Six Feet Under-låt. Musikalsk sett ligger ikke Torture Killer langt unna Six Feet Unders enemerker(!). At Chris Barnes faktisk skulle ta over mikrofonstativet etter bandets forrige finske vokalist er nok av den grunn ekstra stas for resten av gjengen.

Som tidligere nevnt er dette ei plate man fort lærer å kjenne. Soloene er fete, riffene sitter og den rene produksjonen lar skivas detaljer komme frem på en fortreffelig måte. Problemet er at man blir fort mett. "Swarm!"s levetid er skuffende kort fordi den blottlegger seg selv fullt og helt fra første øyeblikk. Det du ser er det du får, og voksepotensialet er for lite til at jeg ser for meg at dette er en plate jeg kommer til å ta frem gjentatte ganger i årene fremover.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hvilken jam med Joni Mitchell!

(01.08.23) Hun gikk i sitt 79. år da hun vendte tilbake til Newport Folk Festival for første gang siden 1969. Og «the queen» var naturlig nok midtpunktet da Brandi Carlile bød inn til «Joni jam».


Et nytt dypdykk i Joni Mitchells arkiver

(12.07.21) Utgivelsene under vignetten “Joni Mitchell Archives”, både de to som har kommet og de som kommer, er noe du skal skaffe deg og la gå i arv til neste generasjoner.


Joni Mitchell i unik arkivsamling

(31.10.20) En av vår tids største musikalske kunstnere, Joni Mitchell, har bestemt seg for å dele starten på sin musikalske reise med oss. Det er storveis. Undertittelen “Volume 1” tyder på at det kommer mer. Det passer fortreffelig. Jeg er klar. La det regne over meg. Jeg tar alt jeg kan få.


Joni Mitchell lanserer gedigen arkiv-serie

(16.09.20) Kanskje var hun den aller sterkeste stemmen blant mange kvinnelige artister som slo gjennom på 70-tallet? Nå rydder Joni Mitchell i sine arkiver. Her kommer faktisk boks etter boks.


Joni Mitchell: Shine

(17.10.07) Vi har for vane å kategorisere våre anmeldelser, men jeg merker at det blir helt feil når jeg skal krysse av i ruta for "pop". Joni Mitchell er jo pop, men hun er liksom så uendelig mye mer. Således krysser jeg av i ruta for "Joni Mitchell" - det får holde.


Standardlåter fra Joni Mitchell

(28.10.99) Joni Mitchell har fullført et uvanlig album. Det består utelukkende av standardlåter, og vil være på gata tidlig i 2000.


Joni Mitchell: Taming The Tiger

(04.12.98) Hun var strengt tatt like tidlig ute, men for gjenkjennelsens skyld: Er du klar for den type "pop" Sting introduserte oss for midt på 80-tallet?


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.