Torture Killer: Swarm!

Torture Killer er en finsk death metal bataljon med selveste Chris Barnes (Cannibal Corpse, Six Feet Under) på vokal. Riffene trøkker, melodiene sitter løst og de fengende låtene gjør det virkelig lett å bli godt kjent med albumet på kort tid.


Skiva starter friskt med tittelsporet "Swarm!" som med en kombinasjon av groovy riff og klare melodier gir en forsmak på hva Torture Killer har å by på. Dette er god gammel death metal med enkelte amerikanske influenser og andre europeiske. Det går ikke for kjapt i svingene, tempoet er behagelig og bassgangene catchy.

Disse finnene pleide faktisk å covre Six Feet Under tidlig i sin karriere, og navnet i seg selv er tittelen på en Six Feet Under-låt. Musikalsk sett ligger ikke Torture Killer langt unna Six Feet Unders enemerker(!). At Chris Barnes faktisk skulle ta over mikrofonstativet etter bandets forrige finske vokalist er nok av den grunn ekstra stas for resten av gjengen.

Som tidligere nevnt er dette ei plate man fort lærer å kjenne. Soloene er fete, riffene sitter og den rene produksjonen lar skivas detaljer komme frem på en fortreffelig måte. Problemet er at man blir fort mett. "Swarm!"s levetid er skuffende kort fordi den blottlegger seg selv fullt og helt fra første øyeblikk. Det du ser er det du får, og voksepotensialet er for lite til at jeg ser for meg at dette er en plate jeg kommer til å ta frem gjentatte ganger i årene fremover.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hvilken jam med Joni Mitchell!

(01.08.23) Hun gikk i sitt 79. år da hun vendte tilbake til Newport Folk Festival for første gang siden 1969. Og «the queen» var naturlig nok midtpunktet da Brandi Carlile bød inn til «Joni jam».


Et nytt dypdykk i Joni Mitchells arkiver

(12.07.21) Utgivelsene under vignetten “Joni Mitchell Archives”, både de to som har kommet og de som kommer, er noe du skal skaffe deg og la gå i arv til neste generasjoner.


Joni Mitchell i unik arkivsamling

(31.10.20) En av vår tids største musikalske kunstnere, Joni Mitchell, har bestemt seg for å dele starten på sin musikalske reise med oss. Det er storveis. Undertittelen “Volume 1” tyder på at det kommer mer. Det passer fortreffelig. Jeg er klar. La det regne over meg. Jeg tar alt jeg kan få.


Joni Mitchell lanserer gedigen arkiv-serie

(16.09.20) Kanskje var hun den aller sterkeste stemmen blant mange kvinnelige artister som slo gjennom på 70-tallet? Nå rydder Joni Mitchell i sine arkiver. Her kommer faktisk boks etter boks.


Joni Mitchell: Shine

(17.10.07) Vi har for vane å kategorisere våre anmeldelser, men jeg merker at det blir helt feil når jeg skal krysse av i ruta for "pop". Joni Mitchell er jo pop, men hun er liksom så uendelig mye mer. Således krysser jeg av i ruta for "Joni Mitchell" - det får holde.


Standardlåter fra Joni Mitchell

(28.10.99) Joni Mitchell har fullført et uvanlig album. Det består utelukkende av standardlåter, og vil være på gata tidlig i 2000.


Joni Mitchell: Taming The Tiger

(04.12.98) Hun var strengt tatt like tidlig ute, men for gjenkjennelsens skyld: Er du klar for den type "pop" Sting introduserte oss for midt på 80-tallet?


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.