Ledfoot og Le Tekrø briljerer

Har du tenkt å la denne juvelen skli deg hus forbi? Ikke fornuftig, spør du meg.


Det kommer selvfølgelig ikke som noen overraskelse at samarbeidet mellom Ronni Le Tekrø og Tim Scott McConnell – etter hvert bedre kjent som Ledfoot – gir suverene resultater. «Black Valley» ga i grunnen svar i så måte.

Men mangfoldet i den musikalske presentasjonen, vil muligens overraske noen. Hvem ville vel trodd at de skulle dra fram ei gammel sviske signert Michael Jackson-partnerne Quincy Jones (1933-) og Rod Temperton (1940-2016)? Dette er altså ikke verken «Thriller» eller «Off The Wall»; tenk deg tilbake til tida rundt andre verdenskrig.

Ronni Le Tekrø er behørig kreditert på komponistsida, men hans bidrag er nok først og fremst knytta til det instrumentale. Den mannen kan mer enn å spille tungrock-gitar! Albumet er proppfullt av lekkert gitarspill i nær sagt alle former og sjangre.

«The Ego In The Coffin» låter nærmest Deep Purple, mens «Crying» kunne vært velplassert på en hvilken som helst softrock-skive for voksne. Det over sju minutter lange tittelkuttet er majestetisk i retning Pink Floyd. «Never Use Your Eyes» sender tankene i retning stillegående progrock fra ’70-tallet, mens «Sailor» er en deilig vals i 6/8-takt.

Hva mer kan du ønske deg?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ledfoot tråkker nye stier i arbeiderklassekulturen

(13.05.24) Fins det en arbeiderklasse-musiker med ståsted kongeriket Norge?


Ronni Le Tekrø i widescreen

(26.03.22) Instrumentalt har Ronni Le Tekrø bare seks strenger å spille på. Men penslene han denne gang benytter er dyppa i et fargerikt malerskrin.


Ledfoot har skrevet musikk til «Exit»

(01.03.21) Tim Scott Mconnell, etter hvert bedre kjent som Ledfoot, dukker snart opp på en tv-skjerm nær deg.


Ledfoot & Ronni Le Tekrø – et fruktbart samarbeid

(07.10.20) Det er ikke alt Ronni Le Tekrø tar i som blir til tung glam-metal. Sammen med Ledfoot spiller han mer eller mindre streit, nedtona rock i forskjellige varianter – alt annet enn heavy metal.


Ledfoot: The Devils Songbook

(20.12.07) Bak artistnavnet ”Ledfoot” skjuler Tim Scott McConnell seg. Etter å ha spilt i rockabillyband som The Rockats og The Havalinas er hans siste album ,”The Devils Songbook”, det tiende i rekken hvor kun en tolvstrenger og fot-tramp tar for seg det instrumentale. Dette er nærmest for bluespop å regne for denne djevelens sangbok er nærmere himmelporten enn helvetes avgrunn.


Stein Østbø: Hekta. Ronni Le Tekrø - Et Liv I Rock

(07.11.07) Jeg kan ikke huske sist gang jeg har brukt så mange timer på å lese knappe 200 sider. Forklaringa ligger dessverre ikke i at det her er et must å få med seg alle orda. Poenget er at det går veldig tregt, når du leser noe som er kjedelig.


Ronni Le Tekrø: Kingdom Of Norway

(12.10.07) Etter årets nedtur i form av TNTs "The New Territory" var det med sterkt blandede følelser Ronni Le Tekrøs nye solo- skive ble avhentet. Mannens tidligere sidesprang har vært av variabel kvalitet, og "Kingdom Of Norway" skulle vise seg å følge i det samme fotsporet.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.