Ronni Le Tekrø i widescreen

Instrumentalt har Ronni Le Tekrø bare seks strenger å spille på. Men penslene han denne gang benytter er dyppa i et fargerikt malerskrin.


Ronni Le Tekrøs «Bigfoot TV» får meg til å tenke på Lasse Brandeby/Kurt Olssons legendariske «hur brett har ni hoppat?» i intervjuet med Patrick Sjöberg.
(Dette videoklippet har ingen verdens ting med musikk å gjøre. Men det er gøy å se!)

Tim Scott McConnell – Ledfoot – har ingen dominerende rolle i denne innspillinga, men er nok en stadig inspirasjonskilde for Ronni Le Tekrø. Ellers ville han vel valgt en annen albumtittel?

Det jeg forsøker å si er at Ronni Le Tekrø denne gang, sjangermessig, spiller på et veldig bredt register. Vi veit at han gjennom sin lange karriere i TNT har dype røtter i metal – melodiøs metal. TNT lagde jo for faen pophits!

Singelhits er det lite av på denne plata. Desto mer virkelig smekker rock – og vi slipper heldigvis kastratsang. Innslag av progrock? Ja. Spor av keltisk inspirasjon? Ja. Pop-musikk a la Eric Clapton? Ja – i nedstrippa indie-format. Dype røtter i 70-tallet.

Ingen «gitargud»-plate. Men veldig mye fint gitarspill! «Doble» gitarriff? Seffern. Breddfull av nydelige, smått akrobatiske akkordprogresjoner. Og praktfull koring!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ledfoot og Le Tekrø briljerer

(28.03.23) Har du tenkt å la denne juvelen skli deg hus forbi? Ikke fornuftig, spør du meg.


Ledfoot & Ronni Le Tekrø – et fruktbart samarbeid

(07.10.20) Det er ikke alt Ronni Le Tekrø tar i som blir til tung glam-metal. Sammen med Ledfoot spiller han mer eller mindre streit, nedtona rock i forskjellige varianter – alt annet enn heavy metal.


Stein Østbø: Hekta. Ronni Le Tekrø - Et Liv I Rock

(07.11.07) Jeg kan ikke huske sist gang jeg har brukt så mange timer på å lese knappe 200 sider. Forklaringa ligger dessverre ikke i at det her er et must å få med seg alle orda. Poenget er at det går veldig tregt, når du leser noe som er kjedelig.


Ronni Le Tekrø: Kingdom Of Norway

(12.10.07) Etter årets nedtur i form av TNTs "The New Territory" var det med sterkt blandede følelser Ronni Le Tekrøs nye solo- skive ble avhentet. Mannens tidligere sidesprang har vært av variabel kvalitet, og "Kingdom Of Norway" skulle vise seg å følge i det samme fotsporet.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.