Ronni Le Tekrø i widescreen

Instrumentalt har Ronni Le Tekrø bare seks strenger å spille på. Men penslene han denne gang benytter er dyppa i et fargerikt malerskrin.


Ronni Le Tekrøs «Bigfoot TV» får meg til å tenke på Lasse Brandeby/Kurt Olssons legendariske «hur brett har ni hoppat?» i intervjuet med Patrick Sjöberg.
(Dette videoklippet har ingen verdens ting med musikk å gjøre. Men det er gøy å se!)

Tim Scott McConnell – Ledfoot – har ingen dominerende rolle i denne innspillinga, men er nok en stadig inspirasjonskilde for Ronni Le Tekrø. Ellers ville han vel valgt en annen albumtittel?

Det jeg forsøker å si er at Ronni Le Tekrø denne gang, sjangermessig, spiller på et veldig bredt register. Vi veit at han gjennom sin lange karriere i TNT har dype røtter i metal – melodiøs metal. TNT lagde jo for faen pophits!

Singelhits er det lite av på denne plata. Desto mer virkelig smekker rock – og vi slipper heldigvis kastratsang. Innslag av progrock? Ja. Spor av keltisk inspirasjon? Ja. Pop-musikk a la Eric Clapton? Ja – i nedstrippa indie-format. Dype røtter i 70-tallet.

Ingen «gitargud»-plate. Men veldig mye fint gitarspill! «Doble» gitarriff? Seffern. Breddfull av nydelige, smått akrobatiske akkordprogresjoner. Og praktfull koring!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ledfoot og Le Tekrø briljerer

(28.03.23) Har du tenkt å la denne juvelen skli deg hus forbi? Ikke fornuftig, spør du meg.


Ledfoot & Ronni Le Tekrø – et fruktbart samarbeid

(07.10.20) Det er ikke alt Ronni Le Tekrø tar i som blir til tung glam-metal. Sammen med Ledfoot spiller han mer eller mindre streit, nedtona rock i forskjellige varianter – alt annet enn heavy metal.


Stein Østbø: Hekta. Ronni Le Tekrø - Et Liv I Rock

(07.11.07) Jeg kan ikke huske sist gang jeg har brukt så mange timer på å lese knappe 200 sider. Forklaringa ligger dessverre ikke i at det her er et must å få med seg alle orda. Poenget er at det går veldig tregt, når du leser noe som er kjedelig.


Ronni Le Tekrø: Kingdom Of Norway

(12.10.07) Etter årets nedtur i form av TNTs "The New Territory" var det med sterkt blandede følelser Ronni Le Tekrøs nye solo- skive ble avhentet. Mannens tidligere sidesprang har vært av variabel kvalitet, og "Kingdom Of Norway" skulle vise seg å følge i det samme fotsporet.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.