Ledfoot tråkker nye stier i arbeiderklassekulturen

Fins det en arbeiderklasse-musiker med ståsted kongeriket Norge?


Jeg kjenner mange som med en gang vil rope Trond Ingebretsen (Bjølsen Valsemølle) og Trond Grandlund. De har rett – men ingen av dem er outlaw som Ledfoot.

Tim Scott McConnell aka Ledfoot har vært bosatt i Norge siden 1993. Mange vil kjenne ham fra samarbeidet med Ronni Le Tekrø, liksom mange stifta bekjentskap i forbindelse med hans soundtrack til «Exit» på norsk TV.

Hans karriere begynte i The Havalinas, og man kan kanskje med rette si at han nå er tilbake til start. Men mindre rock, mer country.

Arbeiderklasse? Se på åpningslinjene til det første sporet, «Thunder And Rain»:

Dear mother, forgive me for all that I’ve done
I know you’re ashamed of the son I’ve become
I’ve got scars on my scars
I’ve got heat in my vains
There’s nothing inside me but thunder and rain

Hopp gjerne til spor 2, «Destiny»:

I had a job but I fought with the boss
Called him a bastard and got layed off
I’d had enough

Han havner i en bobil. Outlaw. Ikke fullt så dyp i røsten som Johnny Cash, men – vel, ja han ligner.

Musikken er glimrende. Litt rock – men mye mer country. Der tekstene kan være forutsigbare, er melodiene oppkvikkende og originale nok.

Med andre ord – denne mannen burde være selvskreven til enhver bluesfestival. Det er faktisk i det utvida blues-segmentet han helst bør plasseres i.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ledfoot og Le Tekrø briljerer

(28.03.23) Har du tenkt å la denne juvelen skli deg hus forbi? Ikke fornuftig, spør du meg.


Ledfoot har skrevet musikk til «Exit»

(01.03.21) Tim Scott Mconnell, etter hvert bedre kjent som Ledfoot, dukker snart opp på en tv-skjerm nær deg.


Ledfoot & Ronni Le Tekrø – et fruktbart samarbeid

(07.10.20) Det er ikke alt Ronni Le Tekrø tar i som blir til tung glam-metal. Sammen med Ledfoot spiller han mer eller mindre streit, nedtona rock i forskjellige varianter – alt annet enn heavy metal.


Ledfoot: The Devils Songbook

(20.12.07) Bak artistnavnet ”Ledfoot” skjuler Tim Scott McConnell seg. Etter å ha spilt i rockabillyband som The Rockats og The Havalinas er hans siste album ,”The Devils Songbook”, det tiende i rekken hvor kun en tolvstrenger og fot-tramp tar for seg det instrumentale. Dette er nærmest for bluespop å regne for denne djevelens sangbok er nærmere himmelporten enn helvetes avgrunn.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.