Ronni Le Tekrø: Kingdom Of Norway

Etter årets nedtur i form av TNTs "The New Territory" var det med sterkt blandede følelser Ronni Le Tekrøs nye solo- skive ble avhentet. Mannens tidligere sidesprang har vært av variabel kvalitet, og "Kingdom Of Norway" skulle vise seg å følge i det samme fotsporet.


Poenget med slike soloskiver er naturligvis å gjøre noe annet enn det man til daglig bruker tiden sin på i hovedgeskjeften. Derfor har Tekrø funnet det for godt at han selv skal ta seg av vokalen på Kingdom of Norway. Men hvorfor? Og jeg spør nok en gang, hvorfor? For som vi alle vet fra tidligere, er det åpenbare grunner til at mannen spiller gitar i TNT, og ikke synger.

Dette beviser han til gangs på "Kingdom Of Norway", der det først og fremst er vokalen som er med på å ødelegge inntrykket. Hør bare på "Kissing Disease" og "It's Life Itself", og du skjønner hva jeg mener.

Låtene på skiva er likevel ikke av det verste slaget, i alle fall ikke alle. Tekrøs fascinasjon for 60-tallet, Beatles og Queen skinner nok en gang gjennom, og det er tross alt bedre at den gjør det i en slik sammenheng fremfor i TNT. "Happy", med sin banale melodi, fungerer godt, om man klarer å se forbi vokalen da, og det samme gjelder tittelsporet.

I tillegg blir vi to ganger befridd fra Ronnis vokal i form av skivas instrumentale spor. "From A Birds Perspective" serverer en rekke flotte og vakre melodier, mens "1976" får frem det psykedeliske og eksperimentelle i Tekrøs kompositoriske skaperverk. Mye bra her med andre ord.

Mannens glimrende og umiskjennelige gitarspill er som alltid høyst tilstedeværende. Gitaren i "Sweet Mother India" varter opp med orientalske stemninger som Tekrø flere ganger tidligere har vært innom, og er nok en låt som gitaristene der ute vil sette pris på.

Likevel kommer man ikke utenom at dårlige vokalprestasjoner og en rekke middelmådige låter, deriblant "Missing Mrs Hippie And You", som slettes ikke er ulik grusomme "June" fra TNTs siste, gjør dette til en midt på treet-utgivelse. Det er sikkert artig for Ronni selv å gjøre slike plater, men det er ikke dermed betinget at skiva får den samme verdien for oss andre, dessverre.

Og til slutt, Ronni, ikke la HP Gundersen ødelegge flere skiver verken med deg eller TNT.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ledfoot og Le Tekrø briljerer

(28.03.23) Har du tenkt å la denne juvelen skli deg hus forbi? Ikke fornuftig, spør du meg.


Ronni Le Tekrø i widescreen

(26.03.22) Instrumentalt har Ronni Le Tekrø bare seks strenger å spille på. Men penslene han denne gang benytter er dyppa i et fargerikt malerskrin.


Ledfoot & Ronni Le Tekrø – et fruktbart samarbeid

(07.10.20) Det er ikke alt Ronni Le Tekrø tar i som blir til tung glam-metal. Sammen med Ledfoot spiller han mer eller mindre streit, nedtona rock i forskjellige varianter – alt annet enn heavy metal.


Stein Østbø: Hekta. Ronni Le Tekrø - Et Liv I Rock

(07.11.07) Jeg kan ikke huske sist gang jeg har brukt så mange timer på å lese knappe 200 sider. Forklaringa ligger dessverre ikke i at det her er et must å få med seg alle orda. Poenget er at det går veldig tregt, når du leser noe som er kjedelig.


Grensesprengende bra, Sigrid Moldestad!

(12.03.26) Det er som om hele altet åpner seg, når hun serverer «April» på et fat. Dette er ei fabelaktig flott plate!


Hjemmeseier for Suicide Bombers

(11.03.26) Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt.


Harry Styles og hans progressive pop

(10.03.26) Har du sterke fordommer mot artister som har fortid i boyband? Harry Styles bør få deg på andre og bedre tanker.


Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"

(09.03.26) Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.


To ganger girlpower på Sentrum scene

(08.03.26) Vi var til stede med fotograf denne kvelden, men dessverre ingen skrivende anmelder. Men av reaksjonene i publikum å dømme, er denne konserten så absolutt verdt å markere.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.