Velkommen inn i Yo La Tengo-universet
Lille speil på veggen der, hvem er mest indie her?
De har selvfølgelig konkurranse helt i ytterkanten av indie – f.eks. med The Residents. Men med Yo La Tengo er vi på «gitar-indie», så godt som uten teknologiske fiksfakserier av noe slag. I nær familie med Pixies og Sonic Youth.
Denne gangen har de gjort alt sjøl; komposisjon, framføring, miksing, produksjon. Og de greier seg usedvanlig godt – Ira Kaplan (gitar), James McNew (bass) og Georgia Hubley (trommer).
Lurer du på hva i all verden Yo Le Tengo betyr? På spansk – vel, engelsk - betyr det I’ve got it! Det er det en outfielder i baseball roper når hen har fått tak i ballen, med oppgave å få den sendt tilbake til utgangspunktet før hen som løper runden sin kommer i mål. Slåball kalte vi det da jeg gikk på skolen, men jeg veit ikke om de har tid til sånt i friminuttene lenger. Det blir vel mest TikTok.
Forklaringa på hvorfor en trio fra Hoboken, New Jersey har valgt dette navnet kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med.
Veldig mye av materialet låter som et band som står i øvingslokalet og jam’er. Men det låter fint, fordi selve lyden av Yo La Tengo er så fin. Så fins det unntak i form av mer forseggjorte komposisjoner, som «Aselestine» - nydelig framført med Georgia Hubley som indie-vokalist. Eller avsluttende «Miles Away», som er en vakker rundreise i det landskapet du måtte ønske deg – gjerne outer space.
«This Stupid World» er ei virkelig fin plate, som jeg anbefaler på det varmeste.
Del på Facebook | Del på Bluesky