Yo La Tengo: You Can Have It All (7')

Yo La Tengos album "And Then Nothing Turned Itself Inside-Out" har vært en gjenganger i CD-spilleren i sommermånedene. Trioen Ira Kaplan, George Hubley og James McNew har nå sluppet andresingelen, den umiddelbart fengende "You Can Have It All". Med på kjøpet får du også et morsomt samarbeid med Lambchop.


"You Can Have It All" er et naturlig singelvalg da den skiller seg ut fra de andre komposisjonene på albumet. Dette er en umiddelbart fengende låt med aner både i sekstitalls pop og Yo La Tengos mer vante stemningsleier. Med spretne, humoristiske koringer, vakker cello og et nynnbart refreng lurer den seg inn i øregangen- og blir værende.

Singelens andrespor ble til da medlemmer fra Lambchop dukket opp under lydprøvene før en konsert på Great American Music Hall. Den fine, spontane "Ready-Mades" ble innspilt direkte på en tospors lydopptaker.


YO LA TENGO: ""And Then Nothing Turned Itself Inside-Out"" ( )

Singelen er som sagt hentet fra "And Then Nothing Turned Itself Inside-Out", et album som ellers er fylt opp med låtperler som "Last Days Of Disco" og "The Crying Of Lot G":Behagelige, smådøsige trommer i bunnen, en smygende bass i midten omgitt av luftige gitarer og lavmælt vokal. Det hele innrammet i stemningsfulle og fargerike lydmalerier.

I instrumentalen "Tired Hippo" tar Yo La Tengo deg med på en rastløs ferd akkompagnert av støvete Ennio Morricone-gitarer. Andre ganger beveger de seg i støyrockterreng. Det 17 minutter lange eposet "Night Falls On Holboken" avslutter et variert men samtidig helhetlig album fra Yo La Tengo.

"You Can Have It All" er utgitt både på CD og vinyl. På CD-versjonen følger det også med en teknofisert remix av Sonic Boom som du fint kan unnvære.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Velkommen inn i Yo La Tengo-universet

(15.02.23) Lille speil på veggen der, hvem er mest indie her?


En liten guide til ny indie-rock

(21.03.18) Den er ikke over alt i media for tida. Men indie-rocken lever i beste velgående.


I særklasse

(24.01.13) Endelig stemmer alt, absolutt alt, for Yo La Tengo.


Yo La Tengo: Summer Sun

(22.05.03) Trioen fra New Jersey er tilbake med sitt 11. album. Yo La Tengo har foretatt en reise gjennom fuzzpunk, sonisk lekenhet og arty pop, prøver bandet seg nå med sval sommerpop. Det funker, det også.


Yo La Tengo: Danelectro (EP)

(20.11.00) Det går sjelden lang tid mellom hver gang Hoboken-trioen Yo La Tengo gir ut en plate. I tillegg er de hyppige formidlere av singler og EPer i tiden mellom slike. Denne gang er de her med en seks-spors EP med tre låter som ikke fikk plass på siste - And Then Nothing Turned Itself Inside-Out - pluss tre remikser av låtene.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.