I særklasse
Endelig stemmer alt, absolutt alt, for Yo La Tengo.
I kategorien «verdens mest hypa band» stiller Yo La Tengo langt fram i køen. Jersey-trioen har holdt det gående siden 1984, og har figurert på det som er å oppdrive av indie-lister. Fortjent nok, men de har aldri vært så gode som ved inngangen til 2013.
De har en fenomenal evne til å kombinere lekker pop med støyende rock. Uansett hvilket uttrykk de velger, går det meste ganske sakte for seg. Velvet Underground er en åpenbar inspirasjonskilde, men tenk gjerne også Pixies – og gitarsoloene er ofte like utflytende som utfluktene Jerry Garcia foretok seg i Grateful Dead.
Høydepunktet ligger helt til slutt. «Before We Run» er en seks minutter lang komposisjon som bygges over én eneste akkord. D-dur. Åpner med bass, trommer, gitar og vokal, og tiltrekker seg etter hvert strykere og tre blåseinstrumenter – barytonsax, trombone, trompet. Maken til suggererende musikk skal du leite lenge etter!
Før det ligger perlene på rekke og rad. Dette albumet er Jomfru Maria til klisjéen: Det vokser og vokser, for hver eneste gang du hører det. Mye godteri skal være i vente, om ikke«Fade» henger helt i toppen av min julestjerne i år.
YO LA TENGO
Fade
Matador/Playground
Del på Facebook | Del på Bluesky