Yo La Tengo: Summer Sun

Trioen fra New Jersey er tilbake med sitt 11. album. Yo La Tengo har foretatt en reise gjennom fuzzpunk, sonisk lekenhet og arty pop, prøver bandet seg nå med sval sommerpop. Det funker, det også.


Først som sist: "Summer Sun" er ingen ny "I Can Heat The Heart Beating As One", Yo La Tengos udiskutable mesterverk.

Nå er det snakk om "Summer Sun". En sval og rolig affære nesten blottet for gitar. Georgia Hubley, Ira Kaplan og James McNew benytter seg hovedsakelig av bass, elektronika og piano. Og selvfølgelig vokal. Skjørt og skjønt som alltid.

En sang som "Season Of The Shark" er verdt pengene alene. Det er en skranglete og sjarmerende popperle. En av skivas klart beste spor. Her er Yo La Tengo på sitt aller beste, slik vi kjenner dem fra for eksempel sangen "Stockholm Syndrome" på "I Can Hear The Heart Beating As One".

Eller hva med Big Star-cover'n "Take Care" Se det, det er en fantastisk låt. Vokalen er så lavmælt og svevende at det høres ut som om den kan sprekke når som helst, men det gjør den aldri. Selvfølgelig ikke. Nydelig.

Denne gangen sender Yo La Tengo tankene til udødelige Beach Boys. Yo La Tengo har glimt i øyet, samtidig som de er dystre. "Summer Sun" er både en glad og lystig plate, men den har også mørkere partier, slik Beach Boys fremstår på "Pet Sounds".

Yo La Tengo har ennå til gode å levere et dårlig album, det gjelder også denne gangen, selv om "Summer Sun" ikke plasserer seg helt i toppen av det trioen har gjort. Yo La Tengo har på ingen måte glemt kunsten å lage strålende poplåter.

"Summer Sun" kommer til å bli en deilig skive å ha hvis sommer'n blir fryktelig varm i år.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Velkommen inn i Yo La Tengo-universet

(15.02.23) Lille speil på veggen der, hvem er mest indie her?


En liten guide til ny indie-rock

(21.03.18) Den er ikke over alt i media for tida. Men indie-rocken lever i beste velgående.


I særklasse

(24.01.13) Endelig stemmer alt, absolutt alt, for Yo La Tengo.


Yo La Tengo: Danelectro (EP)

(20.11.00) Det går sjelden lang tid mellom hver gang Hoboken-trioen Yo La Tengo gir ut en plate. I tillegg er de hyppige formidlere av singler og EPer i tiden mellom slike. Denne gang er de her med en seks-spors EP med tre låter som ikke fikk plass på siste - And Then Nothing Turned Itself Inside-Out - pluss tre remikser av låtene.


Yo La Tengo: You Can Have It All (7')

(15.09.00) Yo La Tengos album "And Then Nothing Turned Itself Inside-Out" har vært en gjenganger i CD-spilleren i sommermånedene. Trioen Ira Kaplan, George Hubley og James McNew har nå sluppet andresingelen, den umiddelbart fengende "You Can Have It All". Med på kjøpet får du også et morsomt samarbeid med Lambchop.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.