Yo La Tengo: Summer Sun

Trioen fra New Jersey er tilbake med sitt 11. album. Yo La Tengo har foretatt en reise gjennom fuzzpunk, sonisk lekenhet og arty pop, prøver bandet seg nå med sval sommerpop. Det funker, det også.


Først som sist: "Summer Sun" er ingen ny "I Can Heat The Heart Beating As One", Yo La Tengos udiskutable mesterverk.

Nå er det snakk om "Summer Sun". En sval og rolig affære nesten blottet for gitar. Georgia Hubley, Ira Kaplan og James McNew benytter seg hovedsakelig av bass, elektronika og piano. Og selvfølgelig vokal. Skjørt og skjønt som alltid.

En sang som "Season Of The Shark" er verdt pengene alene. Det er en skranglete og sjarmerende popperle. En av skivas klart beste spor. Her er Yo La Tengo på sitt aller beste, slik vi kjenner dem fra for eksempel sangen "Stockholm Syndrome""I Can Hear The Heart Beating As One".

Eller hva med Big Star-cover'n "Take Care" Se det, det er en fantastisk låt. Vokalen er så lavmælt og svevende at det høres ut som om den kan sprekke når som helst, men det gjør den aldri. Selvfølgelig ikke. Nydelig.

Denne gangen sender Yo La Tengo tankene til udødelige Beach Boys. Yo La Tengo har glimt i øyet, samtidig som de er dystre. "Summer Sun" er både en glad og lystig plate, men den har også mørkere partier, slik Beach Boys fremstår på "Pet Sounds".

Yo La Tengo har ennå til gode å levere et dårlig album, det gjelder også denne gangen, selv om "Summer Sun" ikke plasserer seg helt i toppen av det trioen har gjort. Yo La Tengo har på ingen måte glemt kunsten å lage strålende poplåter.

"Summer Sun" kommer til å bli en deilig skive å ha hvis sommer'n blir fryktelig varm i år.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Velkommen inn i Yo La Tengo-universet

(15.02.23) Lille speil på veggen der, hvem er mest indie her?


En liten guide til ny indie-rock

(21.03.18) Den er ikke over alt i media for tida. Men indie-rocken lever i beste velgående.


I særklasse

(24.01.13) Endelig stemmer alt, absolutt alt, for Yo La Tengo.


Yo La Tengo: Danelectro (EP)

(20.11.00) Det går sjelden lang tid mellom hver gang Hoboken-trioen Yo La Tengo gir ut en plate. I tillegg er de hyppige formidlere av singler og EPer i tiden mellom slike. Denne gang er de her med en seks-spors EP med tre låter som ikke fikk plass på siste - And Then Nothing Turned Itself Inside-Out - pluss tre remikser av låtene.


Yo La Tengo: You Can Have It All (7')

(15.09.00) Yo La Tengos album "And Then Nothing Turned Itself Inside-Out" har vært en gjenganger i CD-spilleren i sommermånedene. Trioen Ira Kaplan, George Hubley og James McNew har nå sluppet andresingelen, den umiddelbart fengende "You Can Have It All". Med på kjøpet får du også et morsomt samarbeid med Lambchop.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.