Yo La Tengo: Summer Sun

Trioen fra New Jersey er tilbake med sitt 11. album. Yo La Tengo har foretatt en reise gjennom fuzzpunk, sonisk lekenhet og arty pop, prøver bandet seg nå med sval sommerpop. Det funker, det også.


Først som sist: "Summer Sun" er ingen ny "I Can Heat The Heart Beating As One", Yo La Tengos udiskutable mesterverk.

Nå er det snakk om "Summer Sun". En sval og rolig affære nesten blottet for gitar. Georgia Hubley, Ira Kaplan og James McNew benytter seg hovedsakelig av bass, elektronika og piano. Og selvfølgelig vokal. Skjørt og skjønt som alltid.

En sang som "Season Of The Shark" er verdt pengene alene. Det er en skranglete og sjarmerende popperle. En av skivas klart beste spor. Her er Yo La Tengo på sitt aller beste, slik vi kjenner dem fra for eksempel sangen "Stockholm Syndrome""I Can Hear The Heart Beating As One".

Eller hva med Big Star-cover'n "Take Care" Se det, det er en fantastisk låt. Vokalen er så lavmælt og svevende at det høres ut som om den kan sprekke når som helst, men det gjør den aldri. Selvfølgelig ikke. Nydelig.

Denne gangen sender Yo La Tengo tankene til udødelige Beach Boys. Yo La Tengo har glimt i øyet, samtidig som de er dystre. "Summer Sun" er både en glad og lystig plate, men den har også mørkere partier, slik Beach Boys fremstår på "Pet Sounds".

Yo La Tengo har ennå til gode å levere et dårlig album, det gjelder også denne gangen, selv om "Summer Sun" ikke plasserer seg helt i toppen av det trioen har gjort. Yo La Tengo har på ingen måte glemt kunsten å lage strålende poplåter.

"Summer Sun" kommer til å bli en deilig skive å ha hvis sommer'n blir fryktelig varm i år.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Velkommen inn i Yo La Tengo-universet

(15.02.23) Lille speil på veggen der, hvem er mest indie her?


En liten guide til ny indie-rock

(21.03.18) Den er ikke over alt i media for tida. Men indie-rocken lever i beste velgående.


I særklasse

(24.01.13) Endelig stemmer alt, absolutt alt, for Yo La Tengo.


Yo La Tengo: Danelectro (EP)

(20.11.00) Det går sjelden lang tid mellom hver gang Hoboken-trioen Yo La Tengo gir ut en plate. I tillegg er de hyppige formidlere av singler og EPer i tiden mellom slike. Denne gang er de her med en seks-spors EP med tre låter som ikke fikk plass på siste - And Then Nothing Turned Itself Inside-Out - pluss tre remikser av låtene.


Yo La Tengo: You Can Have It All (7')

(15.09.00) Yo La Tengos album "And Then Nothing Turned Itself Inside-Out" har vært en gjenganger i CD-spilleren i sommermånedene. Trioen Ira Kaplan, George Hubley og James McNew har nå sluppet andresingelen, den umiddelbart fengende "You Can Have It All". Med på kjøpet får du også et morsomt samarbeid med Lambchop.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.