Yo La Tengo: Summer Sun

Trioen fra New Jersey er tilbake med sitt 11. album. Yo La Tengo har foretatt en reise gjennom fuzzpunk, sonisk lekenhet og arty pop, prøver bandet seg nå med sval sommerpop. Det funker, det også.


Først som sist: "Summer Sun" er ingen ny "I Can Heat The Heart Beating As One", Yo La Tengos udiskutable mesterverk.

Nå er det snakk om "Summer Sun". En sval og rolig affære nesten blottet for gitar. Georgia Hubley, Ira Kaplan og James McNew benytter seg hovedsakelig av bass, elektronika og piano. Og selvfølgelig vokal. Skjørt og skjønt som alltid.

En sang som "Season Of The Shark" er verdt pengene alene. Det er en skranglete og sjarmerende popperle. En av skivas klart beste spor. Her er Yo La Tengo på sitt aller beste, slik vi kjenner dem fra for eksempel sangen "Stockholm Syndrome""I Can Hear The Heart Beating As One".

Eller hva med Big Star-cover'n "Take Care" Se det, det er en fantastisk låt. Vokalen er så lavmælt og svevende at det høres ut som om den kan sprekke når som helst, men det gjør den aldri. Selvfølgelig ikke. Nydelig.

Denne gangen sender Yo La Tengo tankene til udødelige Beach Boys. Yo La Tengo har glimt i øyet, samtidig som de er dystre. "Summer Sun" er både en glad og lystig plate, men den har også mørkere partier, slik Beach Boys fremstår på "Pet Sounds".

Yo La Tengo har ennå til gode å levere et dårlig album, det gjelder også denne gangen, selv om "Summer Sun" ikke plasserer seg helt i toppen av det trioen har gjort. Yo La Tengo har på ingen måte glemt kunsten å lage strålende poplåter.

"Summer Sun" kommer til å bli en deilig skive å ha hvis sommer'n blir fryktelig varm i år.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Velkommen inn i Yo La Tengo-universet

(15.02.23) Lille speil på veggen der, hvem er mest indie her?


En liten guide til ny indie-rock

(21.03.18) Den er ikke over alt i media for tida. Men indie-rocken lever i beste velgående.


I særklasse

(24.01.13) Endelig stemmer alt, absolutt alt, for Yo La Tengo.


Yo La Tengo: Danelectro (EP)

(20.11.00) Det går sjelden lang tid mellom hver gang Hoboken-trioen Yo La Tengo gir ut en plate. I tillegg er de hyppige formidlere av singler og EPer i tiden mellom slike. Denne gang er de her med en seks-spors EP med tre låter som ikke fikk plass på siste - And Then Nothing Turned Itself Inside-Out - pluss tre remikser av låtene.


Yo La Tengo: You Can Have It All (7')

(15.09.00) Yo La Tengos album "And Then Nothing Turned Itself Inside-Out" har vært en gjenganger i CD-spilleren i sommermånedene. Trioen Ira Kaplan, George Hubley og James McNew har nå sluppet andresingelen, den umiddelbart fengende "You Can Have It All". Med på kjøpet får du også et morsomt samarbeid med Lambchop.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.