Hvor ble det av den aktuelle satiren?

Veldig underholdende, men herrene Paus og Rønning har en del å gå på. Om jeg skal si det som det er.

Skilt ved fødselen - Ole Paus & Jon Niklas Rønning / Latter / 19.11.21

Av Arild Rønsen // 20.11.21

To menn i forskjellige generasjoner. To akustiske gitarer. 75 minutter show. Ingen skal beskylde dem for å overlesse scenen med rekvisitter. Ole Paus og Jon Niklas Rønning gjør det enkelt.

Vi forventer aktuell satire med Ole Paus i en av hovedrollene, og allerede i første nummer får vi noen strofer om den avgåtte stortingspresidenten. Men så blir det dessverre med det. De spiller så å si hver eneste kveld, og det går naturligvis ikke an å sy sammen et nytt repertoar for hvert show. Likevel.

Tekstene er selvfølgelig jevnt over veldig gode, men jeg savner den dagsaktuelle snerten. Kloa fra «Paus-Posten».

Som entertainere? Gode. Flinke til å holde en dialog i gang mellom numrene, som om det meste blir avtalt der og da - som det jo ikke gjør. Men de er altså dyktige til å skape intim stemning mellom scene og sal. Ganske så nærme hjemme i stua til Paus og Rønning - der de kan sitte og prate med hverandre, med én stemme. Jon Niklas Rønning er helt fantastisk som Ole Paus.

«For å si det som det er» er Ole Paus på sitt aller beste; en mester til å få sånne setninger til å stemme i ei vise. Omtrent som Øystein Sunde. Han er nydelig dylansk når han synger «hvis du tror jeg har glemt deg», og poeten Paus fornekter seg ikke – «hvert øyeblikk er en liten evighet».

Lenge tror vi at de skal snyte oss for «Mitt lille land». Men den kommer helt slutt, som siste ekstranummer. Og da tar det musikalske faktisk fyr! Pop-konsert! To flinke gitarister og en strålende formidler av egenskrevet tekst. Dette er jo i ferd med å bli en slags nasjonalsang.

Noen må sørge for at denne versjonen blir tatt opp og utgitt.

Del på Facebook | Del på Bluesky