Foto: Aleksander Ramsland / Stand Up Norge AS Foto: Aleksander Ramsland / Stand Up Norge AS Foto: Aleksander Ramsland / Stand Up Norge AS Foto: Aleksander Ramsland / Stand Up Norge AS Foto: Aleksander Ramsland / Stand Up Norge AS

Hvor ble det av den aktuelle satiren?

Veldig underholdende, men herrene Paus og Rønning har en del å gå på. Om jeg skal si det som det er.


Skilt ved fødselen - Ole Paus & Jon Niklas Rønning / Latter / 19.11.21


To menn i forskjellige generasjoner. To akustiske gitarer. 75 minutter show. Ingen skal beskylde dem for å overlesse scenen med rekvisitter. Ole Paus og Jon Niklas Rønning gjør det enkelt.

Vi forventer aktuell satire med Ole Paus i en av hovedrollene, og allerede i første nummer får vi noen strofer om den avgåtte stortingspresidenten. Men så blir det dessverre med det. De spiller så å si hver eneste kveld, og det går naturligvis ikke an å sy sammen et nytt repertoar for hvert show. Likevel.

Tekstene er selvfølgelig jevnt over veldig gode, men jeg savner den dagsaktuelle snerten. Kloa fra «Paus-Posten».

Som entertainere? Gode. Flinke til å holde en dialog i gang mellom numrene, som om det meste blir avtalt der og da - som det jo ikke gjør. Men de er altså dyktige til å skape intim stemning mellom scene og sal. Ganske så nærme hjemme i stua til Paus og Rønning - der de kan sitte og prate med hverandre, med én stemme. Jon Niklas Rønning er helt fantastisk som Ole Paus.

«For å si det som det er» er Ole Paus på sitt aller beste; en mester til å få sånne setninger til å stemme i ei vise. Omtrent som Øystein Sunde. Han er nydelig dylansk når han synger «hvis du tror jeg har glemt deg», og poeten Paus fornekter seg ikke – «hvert øyeblikk er en liten evighet».

Lenge tror vi at de skal snyte oss for «Mitt lille land». Men den kommer helt slutt, som siste ekstranummer. Og da tar det musikalske faktisk fyr! Pop-konsert! To flinke gitarister og en strålende formidler av egenskrevet tekst. Dette er jo i ferd med å bli en slags nasjonalsang.

Noen må sørge for at denne versjonen blir tatt opp og utgitt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ole Paus (1947-2023)

(12.12.23) I september ble Ole Paus ramma av et hjerneslag. Han døde i natt, og etterlater seg et gedigent krater i norsk kulturliv.


Motorpsycho og Ole Paus er magisk bra

(02.02.20) For sju år siden ga Ole Paus ut trippelalbumet «Avslutningen», og sa med det et endelig farvel til karrieren som plateartist. Det er godt noen løfter er til for å brytes.


Det var en gang, på Frogner, i 1972

(20.08.16) Det er fra tid til annen veldig fornuftig å rydde på loftet.


Innover skal vi, vi skal innover

(24.05.15) Det er langt mellom solstrålene i innlandet. Her er så mangt man aldri får gjort.


Ole Paus: Den Store Norske Sangboka

(21.12.07) Det er nok bare én nordmann som uttaler første vokal i ordet "hverandre" som en en krystallklar E, og altså ikke Æ. Dette gjør faktisk Paus-versjonen av "La Oss Leve For Hverandre" til en helt spesiell opplevelse. Og han har mye mer på lager.


Paus på jordet

(09.10.04) (Oslo/PULS): Hele essensen i musikeren Ole Paus er at han skal låte skrall og elegant på en gang, uavhengig av hva slags mennesker han har med seg på lasset. På onsdag var han så langt unna sitt rette element som han kan være, med dataprogrammerte trommebeats og flinkismusikere i ryggen.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.