Foto: Aleksander Ramsland / Stand Up Norge AS Foto: Aleksander Ramsland / Stand Up Norge AS Foto: Aleksander Ramsland / Stand Up Norge AS Foto: Aleksander Ramsland / Stand Up Norge AS Foto: Aleksander Ramsland / Stand Up Norge AS

Hvor ble det av den aktuelle satiren?

Veldig underholdende, men herrene Paus og Rønning har en del å gå på. Om jeg skal si det som det er.


Skilt ved fødselen - Ole Paus & Jon Niklas Rønning / Latter / 19.11.21


To menn i forskjellige generasjoner. To akustiske gitarer. 75 minutter show. Ingen skal beskylde dem for å overlesse scenen med rekvisitter. Ole Paus og Jon Niklas Rønning gjør det enkelt.

Vi forventer aktuell satire med Ole Paus i en av hovedrollene, og allerede i første nummer får vi noen strofer om den avgåtte stortingspresidenten. Men så blir det dessverre med det. De spiller så å si hver eneste kveld, og det går naturligvis ikke an å sy sammen et nytt repertoar for hvert show. Likevel.

Tekstene er selvfølgelig jevnt over veldig gode, men jeg savner den dagsaktuelle snerten. Kloa fra «Paus-Posten».

Som entertainere? Gode. Flinke til å holde en dialog i gang mellom numrene, som om det meste blir avtalt der og da - som det jo ikke gjør. Men de er altså dyktige til å skape intim stemning mellom scene og sal. Ganske så nærme hjemme i stua til Paus og Rønning - der de kan sitte og prate med hverandre, med én stemme. Jon Niklas Rønning er helt fantastisk som Ole Paus.

«For å si det som det er» er Ole Paus på sitt aller beste; en mester til å få sånne setninger til å stemme i ei vise. Omtrent som Øystein Sunde. Han er nydelig dylansk når han synger «hvis du tror jeg har glemt deg», og poeten Paus fornekter seg ikke – «hvert øyeblikk er en liten evighet».

Lenge tror vi at de skal snyte oss for «Mitt lille land». Men den kommer helt slutt, som siste ekstranummer. Og da tar det musikalske faktisk fyr! Pop-konsert! To flinke gitarister og en strålende formidler av egenskrevet tekst. Dette er jo i ferd med å bli en slags nasjonalsang.

Noen må sørge for at denne versjonen blir tatt opp og utgitt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ole Paus (1947-2023)

(12.12.23) I september ble Ole Paus ramma av et hjerneslag. Han døde i natt, og etterlater seg et gedigent krater i norsk kulturliv.


Motorpsycho og Ole Paus er magisk bra

(02.02.20) For sju år siden ga Ole Paus ut trippelalbumet «Avslutningen», og sa med det et endelig farvel til karrieren som plateartist. Det er godt noen løfter er til for å brytes.


Det var en gang, på Frogner, i 1972

(20.08.16) Det er fra tid til annen veldig fornuftig å rydde på loftet.


Innover skal vi, vi skal innover

(24.05.15) Det er langt mellom solstrålene i innlandet. Her er så mangt man aldri får gjort.


Ole Paus: Den Store Norske Sangboka

(21.12.07) Det er nok bare én nordmann som uttaler første vokal i ordet "hverandre" som en en krystallklar E, og altså ikke Æ. Dette gjør faktisk Paus-versjonen av "La Oss Leve For Hverandre" til en helt spesiell opplevelse. Og han har mye mer på lager.


Paus på jordet

(09.10.04) (Oslo/PULS): Hele essensen i musikeren Ole Paus er at han skal låte skrall og elegant på en gang, uavhengig av hva slags mennesker han har med seg på lasset. På onsdag var han så langt unna sitt rette element som han kan være, med dataprogrammerte trommebeats og flinkismusikere i ryggen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.