Paus på jordet

(Oslo/PULS): Hele essensen i musikeren Ole Paus er at han skal låte skrall og elegant på en gang, uavhengig av hva slags mennesker han har med seg på lasset. På onsdag var han så langt unna sitt rette element som han kan være, med dataprogrammerte trommebeats og flinkismusikere i ryggen.


/ /


Det hjalp selvfølgelig ikke spesielt at konserten handlet om hans svakeste plate på mange år, ”En Bøtte Med Lys”. Men middelmådige låter er ingen unnskyldning for at en Paus-konsert skal bli dårlig. Jeg mener, han har da vært ute i hardt vær med Jonas Fjeld tidligere!?

Ole Paus er en stor artist, som helt sikkert vil heve seg mange hakk ved neste korsvei. Men akkurat nå vingler han noe veldig.

Onsdagens utgave av Ole Paus på Mono har absolutt ingenting å gjøre med den Ole Paus jeg har misjonert og prakket på vennene mine de siste ti årene.

Halve salen er fylt med ansatte i plateselskapet og deres venner når Ole Paus entrer scenen, side om side med en flunkende ny laptop, som spyr metronomiske taktfigurer og klangfylte strykere. Det er ikke bare ekkelt og galt på papiret når Ole Paus tar konsekvensen av digitalalderen; det låter også bøttegalt.

I deler av konserten ble flinkiselementene så mange og dominerende at hovedpersonen selv forsvant på sin egen scene. Lettere forvirret (og forlegen?) stod han som en passiv tilhører til musikernes drepende kjedelige fingerbevegelser og utslitte groove-triks.

Forresten, når ble det ble kult å groove til Ole Paus, egentlig?

Heldigvis har Ole Paus bevart sin knivskarpe penn, som han anvender med sitt karakteristiske stammende snakketøy og rustne røst i både humoristiske- og drømmende termer.

Mono var spesielt lydhøre da Ole Paus holdt sitt ventede, asylpolitisk innlegg, og menneskeliggjorde den såkalte ”knivdesperadoen” på Bislett-trikken med en vakker vise. Bare synd datamaskinen bak ryggen hans også ville være med…

”Man kan jo ikke bli sint eller skuffet”, sa en tilfeldig tilhører da konserten var ferdig, ”man må jo bare synes synd på mannen”. Ut fra onsdagens opptreden er jeg ikke overrasket over at folk kan tenke slik.

Det var for øvrig aldri snakk om noe ekstranummer på Mono. Så langt der i fra.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ole Paus (1947-2023)

(12.12.23) I september ble Ole Paus ramma av et hjerneslag. Han døde i natt, og etterlater seg et gedigent krater i norsk kulturliv.


Hvor ble det av den aktuelle satiren?

(20.11.21) Veldig underholdende, men herrene Paus og Rønning har en del å gå på. Om jeg skal si det som det er.


Motorpsycho og Ole Paus er magisk bra

(02.02.20) For sju år siden ga Ole Paus ut trippelalbumet «Avslutningen», og sa med det et endelig farvel til karrieren som plateartist. Det er godt noen løfter er til for å brytes.


Det var en gang, på Frogner, i 1972

(20.08.16) Det er fra tid til annen veldig fornuftig å rydde på loftet.


Innover skal vi, vi skal innover

(24.05.15) Det er langt mellom solstrålene i innlandet. Her er så mangt man aldri får gjort.


Ole Paus: Den Store Norske Sangboka

(21.12.07) Det er nok bare én nordmann som uttaler første vokal i ordet "hverandre" som en en krystallklar E, og altså ikke Æ. Dette gjør faktisk Paus-versjonen av "La Oss Leve For Hverandre" til en helt spesiell opplevelse. Og han har mye mer på lager.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.