Det var en gang, på Frogner, i 1972
Det er fra tid til annen veldig fornuftig å rydde på loftet.
Ole Paus har for lengst høyt og tydelig proklamert at han er ferdig som plateartist. Men så hadde det seg sånn, at Ketil Bjørnstad skulle skrive om syttittallet. Da måtte man en tur opp på roteloftet.
Alle disse 28 sangene er spilt inn i Ketil Bjørnstads leilighet i Frognerveien på vestkanten i Oslo. 18 av dem er, utrolig nok, aldri tidligere blitt tilgjengeliggjort. En Tandberg båndopptaker og en sanger som akkompagnerer seg sjøl på akustisk gitar.
Det første som slår meg er hvor flink Ole Paus er som gitarist! Han spiller ikke feilfritt, ikke sånn som studiotekniker Bjørnstad i toppform framfører Brahms, men han spiller coolt. Og det han gjør er sannelig ikke enkelt. Ole Paus er mye flinkere til å spille gitar enn Bob Dylan – og på tale om Dylan:
Robert Zimmermann hadde vært plateartist i nesten 10 år da «Sanger fra gutterommet» ble spilt inn, og ingen – aller minst Ole Paus – skal fortelle meg at han ikke var inspirert av rebellen over there. Det handler for det meste om tekster som er vanskelig å plassere; altså – tolke hva de egentlig handler om. Her fins unntak, som «Leieboer», men som oftest er det noe som «ligger under», akkurat som hos Dylan. Har du forstått hva «Highgway 61 Revisited» egentlig handler om?
Vi har mange gode tekstforfattere her i landet, men fins det noen som ligner på Ole Paus, og altså Bob Dylan? Ja. Han heter Kjartan Kristiansen, og spiller i DumDum Boys.
Musikken er ofte bluesbasert, liksom – vel… nå får det holde. Det kunne faktisk vært morsomt å høre disse sangene framført av DumDum Boys! Men dét bandet har heldigvis fortsatt mer enn nok med å skrive sitt eget liv.
Så kan kanskje funnet av lydbåndene på loftet inspirere opphavsmannen til å revurdere sitt vedtak om å slutte som plateartist? Det er lov å håpe. Enn så lenge får vi glede oss over opptakene som ble gjort på Frogner, i det herrens år 1972.
OLE PAUS
Sanger fra gutterommet
Warner Music
Del på Facebook | Del på Bluesky