Bruno Mars + Anderson .Paak = Silk Sonic

Jeg veit det er dårlig ordspill, men kan ikke dy meg. Silk Sonic er silkemyk soul.


Det kommer neppe som noen overraskelse at Bruno Mars kan synge som Michael Jackson. Når han nå slår seg sammen med rapperen Anderson .Paak kommer det kanskje heller ikke som noen overraskelse at resultatet blir klassisk soul?

Definitivt black music. Og like mye 70-tall som 2020. Se på dette:

Fine greier, ikke sant? Stilsikkert, er det vel det heter. Og sånn holder de det faktisk gående:

Er du i dårlig humør nå? Da må du oppsøke noen som har som spesialitet å løse opp vondt’er.

De føyk rett til topps på Billboard Top 100 med dette mesterstykket:

Enough said. Forresten - visitt av Bootsy Collins og noe som er skremmende likt James Brown. Mange av arrangementene har også mye til felles med det suverene samarbeidet mellom Phil Collins og Philip Bailey i "Easy Lover".

Akkurat her og nå har jeg følelsen av at dette er det beste albumet som er gitt ut i musikkhistoria. Sånn er det selvfølgelig ikke. Men da skjønner du hvor bra dette er.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bruno Mars ber om én dans til

(27.02.26) Det mest slående med «The Romantic» er ikke hva Bruno Mars gjør. Det er hva han lar være å gjøre.


Bruno Mars på autopilot, men dette kan han!

(12.01.26) Bruno Mars er kjent for å bevege seg uanstrengt mellom sjangre og tiår, og med den nye låten «I Just Might» plasserer han seg igjen trygt i et landskap av funk, disco og solfylt pop.


Jaga og KSO – altfor mye på en gang

(19.08.26) Jaga Jazzist og Kristiansand Symfoniorkester – et samarbeid der absolutt ingenting kunne skjære seg?


Smått genialt, Zeal & Ardor

(18.08.26) Hinsides alt annet jeg hadde hørt. Rett i margen.


Og plutselig ble Øya kvinnefestival!

(18.08.26) Kvinne-pop er ikke kvinne-pop. Om du noen gang har gått rundt i den villfarelsen, skulle du vært på Øyafestivalens avslutningsdag.


Entertaineren Stig Brenner

(17.08.26) Stig Brenner er rett og slett en himla dyktig entertainer som kan trollbinde publikum uansett hva slags musikalske preferanser de har, tror jeg.


Pulserende og mørkt fra Nick Cave

(17.08.26) Australieren har en tilstedeværelse som er både truende og forkynnende, men også sår. Få kan engasjere Øya-publikummet som ham!


Underworld har såvisst ikke gått ut på dato

(16.08.26) På Øyafestival-dagen for kvinnelige bekjennelser av ulike slag, avrundet vi kvelden med Trainspotting-minner og gamle menn som skrek om øl, heftig lysshow og dans. Det var mega selv om det også innebar at vi misset en Dagny visstnok i toppslag i Amfiet. Dette var dagen hvor Hayeminol endelig fikk et stort publikum og Girl Group viste feministisk kraft der Iceage slet litt med å få frem sitt ypperste.