Bruno Mars + Anderson .Paak = Silk Sonic

Jeg veit det er dårlig ordspill, men kan ikke dy meg. Silk Sonic er silkemyk soul.


Det kommer neppe som noen overraskelse at Bruno Mars kan synge som Michael Jackson. Når han nå slår seg sammen med rapperen Anderson .Paak kommer det kanskje heller ikke som noen overraskelse at resultatet blir klassisk soul?

Definitivt black music. Og like mye 70-tall som 2020. Se på dette:

Fine greier, ikke sant? Stilsikkert, er det vel det heter. Og sånn holder de det faktisk gående:

Er du i dårlig humør nå? Da må du oppsøke noen som har som spesialitet å løse opp vondt’er.

De føyk rett til topps på Billboard Top 100 med dette mesterstykket:

Enough said. Forresten - visitt av Bootsy Collins og noe som er skremmende likt James Brown. Mange av arrangementene har også mye til felles med det suverene samarbeidet mellom Phil Collins og Philip Bailey i "Easy Lover".

Akkurat her og nå har jeg følelsen av at dette er det beste albumet som er gitt ut i musikkhistoria. Sånn er det selvfølgelig ikke. Men da skjønner du hvor bra dette er.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bruno Mars ber om én dans til

(27.02.26) Det mest slående med «The Romantic» er ikke hva Bruno Mars gjør. Det er hva han lar være å gjøre.


Bruno Mars på autopilot, men dette kan han!

(12.01.26) Bruno Mars er kjent for å bevege seg uanstrengt mellom sjangre og tiår, og med den nye låten «I Just Might» plasserer han seg igjen trygt i et landskap av funk, disco og solfylt pop.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.