Hilma Nikolaisen i så-godt-som akustisk format

Gir «psykedelisk» fortsatt mening? Kanskje – i så fall er Hilma Nikolaisen i startfeltet.


I flere år opererte Hilma Nikolaisen som bassist for Anne Grete Preus, men ved siden av solokarrieren er hun best kjent som bassist i det smått fantastiske – og grovt oversette – Serena Maneesh. I tillegg har hun to solo-album på samvittigheten – «Puzzler» fra 2016 og «Mjusic» fra 2018.

Ved siden av å komponere, arrangere og synge, spiller hun diverse keyboards, gitar, bass, klarinett og harpeleik. I det hele tatt nesten alt. Et sant solo-album.

Psykedelia? Det er ikke mer alvorlig ment enn at det låter litt annerledes, litt «skeivt» - gjerne med litt dingle-dangler i perkusjonen. Vakre korarrangement. Stemninga har snev av Haight St. San Francisco summer of love.

Hvor mange ganger hun har trykt «erase» og «record» underveis, har hun ganske sikkert ikke oversikt over. Men jeg tipper Hilma Nikolaisen har hatt det utrolig gøy under innspillinga!

Et dristig og vellykka prosjekt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Hilma Nikolaisen - Kim Gordon-kult

(08.08.24) Sonic Youth, tenker jeg, når Hilma Nikolaisen kommer ut på scenen. Det er noe veldig Kim Gordonsk over henne, der hun står med solbriller og en enkel klipp og enkle klær og gitaren. Litt klassisk, veldig mystisk.


Spennende indie-rock fra Hilma Nikolaisen

(23.01.24) Det har alltid vært vanskelig å plassere Hilma Nikolaisen i det musikalske landskapet. Nå er hun mer indie-rock enn noen gang.


Den (nesten helt) akustiske bølgen

(30.06.21) Den kommer fra alle kanter av nasjonen denne våren og sommeren - den akustiske bølgen.


Grensesprengende bra, Sigrid Moldestad!

(12.03.26) Det er som om hele altet åpner seg, når hun serverer «April» på et fat. Dette er ei fabelaktig flott plate!


Hjemmeseier for Suicide Bombers

(11.03.26) Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt.


Harry Styles og hans progressive pop

(10.03.26) Har du sterke fordommer mot artister som har fortid i boyband? Harry Styles bør få deg på andre og bedre tanker.


Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"

(09.03.26) Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.


To ganger girlpower på Sentrum scene

(08.03.26) Vi var til stede med fotograf denne kvelden, men dessverre ingen skrivende anmelder. Men av reaksjonene i publikum å dømme, er denne konserten så absolutt verdt å markere.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.