Spennende indie-rock fra Hilma Nikolaisen
Det har alltid vært vanskelig å plassere Hilma Nikolaisen i det musikalske landskapet. Nå er hun mer indie-rock enn noen gang.
Liksom på «Heritage» (2021) er hun sjefen over alle sjefer i sin egen produksjon. Tangentmannen Jack Holdorff opererer som korvokalist, og på noen spor får hun assistanse av Eirik Opheim og Marie Nikolaisen Østberg som hovedvokalister.
Dette er råtøft. Langt utafor mainstream-hitlistene, likevel smittsomt hektende. Ikke sånn at du synger med på låtene, men i den forstand at du har veldig lyst til å høre dem om og om igjen. Nettopp derfor, vil mange mene – altså at musikken åpenbart er skapt fullstendig uten tanke på et mulig gjennomslag utafor det dedikerte indie-publikumet.
Det er på grensa til mystisk at hun fikser det aller meste på egenhånd. Om musikken er «radiovennlig»? She couldn’t care less.
Den 12 minutter lange avslutningslåta «Carte Blanche» er en god illustrasjon på hva dette albumet har å by på.
En turné er snart i gang. Hold øyne og ører åpne.
Del på Facebook | Del på Bluesky