Full utblåsning fra Serena Maneesh

(Kristiansand/PULS): Serena Maneesh har fått en håndfull flotte anmeldelser for sin selvtitulerte langspillerdebut som ble sluppet tidligere denne uka. I går var de gjester på sesongens andre TrashPop-arrangement på Charlies Bar i Kristiansand.


Serena Maneesh / /


Det er umulig å ikke la tankene fly tilbake til Velvet Underground, med den fargerike Emil Nikolaisen, hans Nico-aktige lillesøster Hilma på bass og vokal, og en støyende fiolin. Den ellers meget svevende atmosfæren som omgir Serena Maneeshs musikalske støylandskap, virker influert fra velklingende navn som My Bloody Valentine og Sonic Youth.

Konserten på Charlies åpner med en lang seanse som normalt kalles soundcheck, men her var det en del av showet - tror jeg. Lyden bygde seg gradvis opp, fram til alle sa seg fornøyd med sine respektive instrumenter, og bandet dykket inn i åpningslåta fra den nye skiva; "Drain Cosmetics". De påfølgende 50 minuttene var en salig blanding av støyrock, spacerock, feedback og fløyelsmyke garagerockperler.

Til tider låter det utsøkt; andre ganger bare masete. Heldigvis er det mest av det førstnevnte, og med en mildt sagt høytflyvende og spillekåt Emil Nikolaisen i spissen, er Serena Maneesh et relativt fascinerende og eksotisk skue.

Til tross for at gruppa har eksistert i over fem år, har de bare gjort et fåtall konserter tidligere. Foreløpig har du sjans til å oppleve bandet på følgende steder den nærmeste måneden:

1. september - Cementen, Stavanger
3. september - Kvarteret, Bergen
10.september - Samfundet, Trondheim
24.september - Blå, Oslo


Del på Facebook | Del på Bluesky

120 uforglemmelige minutter

(04.02.07) (Oslo/PULS): Elektronisk, liksom? Vel har de tidvis tre keyboardister i sving, og gudene skal vite at det er mange duppeditter som spiller på lag. Men 120 Days låter per i dag gitar, gitar og gitar – vevd inn i et sound som føles altomfattende. Kaskader av lyd. Dette er den beste konserten jeg har vært på siden Miles Davis i Molde. De som kjenner meg, skjønner at da – da er det alvor.


Serena Maneesh: Støy med stil

(23.02.06) (Kristiansand/PULS): Under Alarmprisutdelingen i januar ble Serena Maneesh vinnerne av den nyetablerte Turnèprisen. Det innebærer at de får tilbud om preproduksjon og ti dager studiotid i Rikskonsertenes studio, og at de nå får muligheten til å vise seg fram på en større norgesturnè. I går stoppet støyrockerne i Kristiansand. Det ble en uvanlig kort og intens seanse.


Serena Maneesh: Serena Maneesh

(06.09.05) Serena Maneesh serverer støy med stil. Det etterlengtede debutalbumet kan virke stillestående, monotont og bråkete ved første gjennomhøring, men blar man litt lengre inn i musikken, finner man en del snadder for øregangene. Likevel tar støyen overhånd på en god del av materialet, og skiva er totalt sett ikke så fantastisk som mange skal ha det til.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.