Full utblåsning fra Serena Maneesh

(Kristiansand/PULS): Serena Maneesh har fått en håndfull flotte anmeldelser for sin selvtitulerte langspillerdebut som ble sluppet tidligere denne uka. I går var de gjester på sesongens andre TrashPop-arrangement på Charlies Bar i Kristiansand.


Serena Maneesh / /


Det er umulig å ikke la tankene fly tilbake til Velvet Underground, med den fargerike Emil Nikolaisen, hans Nico-aktige lillesøster Hilma på bass og vokal, og en støyende fiolin. Den ellers meget svevende atmosfæren som omgir Serena Maneeshs musikalske støylandskap, virker influert fra velklingende navn som My Bloody Valentine og Sonic Youth.

Konserten på Charlies åpner med en lang seanse som normalt kalles soundcheck, men her var det en del av showet - tror jeg. Lyden bygde seg gradvis opp, fram til alle sa seg fornøyd med sine respektive instrumenter, og bandet dykket inn i åpningslåta fra den nye skiva; "Drain Cosmetics". De påfølgende 50 minuttene var en salig blanding av støyrock, spacerock, feedback og fløyelsmyke garagerockperler.

Til tider låter det utsøkt; andre ganger bare masete. Heldigvis er det mest av det førstnevnte, og med en mildt sagt høytflyvende og spillekåt Emil Nikolaisen i spissen, er Serena Maneesh et relativt fascinerende og eksotisk skue.

Til tross for at gruppa har eksistert i over fem år, har de bare gjort et fåtall konserter tidligere. Foreløpig har du sjans til å oppleve bandet på følgende steder den nærmeste måneden:

1. september - Cementen, Stavanger
3. september - Kvarteret, Bergen
10.september - Samfundet, Trondheim
24.september - Blå, Oslo


Del på Facebook | Del på Bluesky

120 uforglemmelige minutter

(04.02.07) (Oslo/PULS): Elektronisk, liksom? Vel har de tidvis tre keyboardister i sving, og gudene skal vite at det er mange duppeditter som spiller på lag. Men 120 Days låter per i dag gitar, gitar og gitar – vevd inn i et sound som føles altomfattende. Kaskader av lyd. Dette er den beste konserten jeg har vært på siden Miles Davis i Molde. De som kjenner meg, skjønner at da – da er det alvor.


Serena Maneesh: Støy med stil

(23.02.06) (Kristiansand/PULS): Under Alarmprisutdelingen i januar ble Serena Maneesh vinnerne av den nyetablerte Turnèprisen. Det innebærer at de får tilbud om preproduksjon og ti dager studiotid i Rikskonsertenes studio, og at de nå får muligheten til å vise seg fram på en større norgesturnè. I går stoppet støyrockerne i Kristiansand. Det ble en uvanlig kort og intens seanse.


Serena Maneesh: Serena Maneesh

(06.09.05) Serena Maneesh serverer støy med stil. Det etterlengtede debutalbumet kan virke stillestående, monotont og bråkete ved første gjennomhøring, men blar man litt lengre inn i musikken, finner man en del snadder for øregangene. Likevel tar støyen overhånd på en god del av materialet, og skiva er totalt sett ikke så fantastisk som mange skal ha det til.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.