Hilma Nikolaisens jul

Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Hilma Nikolaisen er kjent for å bevege seg fritt mellom en hel drøss sjangre, men et jule-album? Ikke så oppsiktsvekkende kanskje, all den tid den aller første låta hun ga ut var nettopp en julesang.

Det har gått 10 år siden den gang, og her kommer «Ring Ring» sammen med ni andre julelåter. Eller – sanger som har en viss tilknytning til jula, er vel mer dekkende. Du får ikke «Glade Jul» og «Et barn er født i Betlehem».

Alt er indie. Veldig indie, vil jeg si. Tittelen vi valgte da Siri så henne på Øya i fjor er fortsatt presis nok – Kim Gordon-kult. En verdig og egentlig ganske naturlig oppfølger til 2021-albumet «Heritage».

Plata er spilt inn dels i Oslo, dels i Helsinki, dels i Tokyo. Skal vi tro strømmetjenestenes «cedits», spiller Hilma alle instrumentene sjøl – og det er mange av dem. Full kreditt til multiinstrumentalisten.

«Hear! Hear!» en utprega album-utgivelse. Låtene henger sammen nesten som én, men jeg fester meg kanskje aller mest ved vakre «New Year Breathing for Mindful Tantrums». Og nikket til den du veit i «Do You Know It’s Christmas» er snedig nok.

Men altså – hele albumet. Når du først kommer inn I stemninga, er det bare å nyte.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hilma Nikolaisen - Kim Gordon-kult

(08.08.24) Sonic Youth, tenker jeg, når Hilma Nikolaisen kommer ut på scenen. Det er noe veldig Kim Gordonsk over henne, der hun står med solbriller og en enkel klipp og enkle klær og gitaren. Litt klassisk, veldig mystisk.


Spennende indie-rock fra Hilma Nikolaisen

(23.01.24) Det har alltid vært vanskelig å plassere Hilma Nikolaisen i det musikalske landskapet. Nå er hun mer indie-rock enn noen gang.


Den (nesten helt) akustiske bølgen

(30.06.21) Den kommer fra alle kanter av nasjonen denne våren og sommeren - den akustiske bølgen.


Hilma Nikolaisen i så-godt-som akustisk format

(15.02.21) Gir «psykedelisk» fortsatt mening? Kanskje – i så fall er Hilma Nikolaisen i startfeltet.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.