Hilma Nikolaisens jul

Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Hilma Nikolaisen er kjent for å bevege seg fritt mellom en hel drøss sjangre, men et jule-album? Ikke så oppsiktsvekkende kanskje, all den tid den aller første låta hun ga ut var nettopp en julesang.

Det har gått 10 år siden den gang, og her kommer «Ring Ring» sammen med ni andre julelåter. Eller – sanger som har en viss tilknytning til jula, er vel mer dekkende. Du får ikke «Glade Jul» og «Et barn er født i Betlehem».

Alt er indie. Veldig indie, vil jeg si. Tittelen vi valgte da Siri så henne på Øya i fjor er fortsatt presis nok – Kim Gordon-kult. En verdig og egentlig ganske naturlig oppfølger til 2021-albumet «Heritage».

Plata er spilt inn dels i Oslo, dels i Helsinki, dels i Tokyo. Skal vi tro strømmetjenestenes «cedits», spiller Hilma alle instrumentene sjøl – og det er mange av dem. Full kreditt til multiinstrumentalisten.

«Hear! Hear!» en utprega album-utgivelse. Låtene henger sammen nesten som én, men jeg fester meg kanskje aller mest ved vakre «New Year Breathing for Mindful Tantrums». Og nikket til den du veit i «Do You Know It’s Christmas» er snedig nok.

Men altså – hele albumet. Når du først kommer inn I stemninga, er det bare å nyte.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hilma Nikolaisen - Kim Gordon-kult

(08.08.24) Sonic Youth, tenker jeg, når Hilma Nikolaisen kommer ut på scenen. Det er noe veldig Kim Gordonsk over henne, der hun står med solbriller og en enkel klipp og enkle klær og gitaren. Litt klassisk, veldig mystisk.


Spennende indie-rock fra Hilma Nikolaisen

(23.01.24) Det har alltid vært vanskelig å plassere Hilma Nikolaisen i det musikalske landskapet. Nå er hun mer indie-rock enn noen gang.


Den (nesten helt) akustiske bølgen

(30.06.21) Den kommer fra alle kanter av nasjonen denne våren og sommeren - den akustiske bølgen.


Hilma Nikolaisen i så-godt-som akustisk format

(15.02.21) Gir «psykedelisk» fortsatt mening? Kanskje – i så fall er Hilma Nikolaisen i startfeltet.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.