«Romjulsdrøm» som moderne pop-ballade
Er det mulig å synge Alf Prøysens «Romjulsdrøm» sånn at det høres ut som en helt ny sang?
Det er ti år siden Maj Britt Andersen leverte sin «Julekveldsvise»-EP. En sann juleklassiker med tittelkuttet, «Musevisa» og «Romjulsdrøm». Kanskje den eneste artisten ved siden av Alf Prøysen sjøl som får lov til å nærme seg denne sangskatten, tenkte jeg – og ble sikrere i min sak i møte med Ole Ivars’ versjon som kom året etter. Virkelig dårlige synther og 6/8 takt … Nei.
Eva Weel Skram er vokalisten i poprock-duoen Eva & The Heartmaker. Så hva slags forutsetninger burde hun ha for å tolke Prøysen? Jenta kommer fra Sogndal, og der snakker de ikke akkurat sånn som de gjør på Rudshøgda i Ringsaker, der Prøysen kom fra.
Jeg kommer heller ikke fra Hedmarken, men så vidt jeg kan bedømme kommer Weel Skram strålende ut av det reint dialektmessig. Men det er musikken og framføringa som virkelig er enestående.
Der Maj Britt Andersen gjør den som en barnesang, er Prøysens originalutgave tilnærma kammerjazz. Eva Weel Skram gjør den til en moderne pop-ballade. Stemninga er som åpninga av verdens fineste julesang – The Pogues’ «Fairytale of New York». Men her blir det ikke noe trekkspill og tjo og hei og hoppsasa! Og bomsene i New York har nok ikke mye til felles med unga i Alf Prøysens nærmiljø.
Arrangementet er like enkelt som det er virkningsfullt. Akustisk piano, elektrisk gitar av «Lys og varme»-typen, ingen perkusjon – nærmest «taktfritt».
I likhet med mange andre er jeg møkk lei den årlige strømmen av juleplater. Men det er altså mulig å finne gullkorn. Det vil overraske meg om det kommer en finere julesang i år.
Del på Facebook | Del på Bluesky