Eva Weel Skram: Popmusikk blir vel neppe bedre?

Hun synger ofte om de store tingene. Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi? Akkurat nå har du bare en ting å gjøre: Sett de godt til rette, og lytt. For dette er eksepsjonelt fint.


Eva Weel Skram ga oss en liten forsmak da hun ga ut Prøysens «Romjulsdrøm» for noen måneder siden. Hun er en fabelaktig flink tolker – også av egen musikk og egne tekster.

Co-partner Thomas Stenersen er ansvarlig for de fleste komposisjonene, mens Weel Skram sjøl står for mesteparten av poesien (noen ganger i samarbeid med Trygve Skaug). Begge øvelsene utføres til fingerspissene perfekt.

Eivind Buene styrer strykerne og synthene. En perfeksjonist, han også. Hvis vi noen gang kan snakke om en troika som passer hverandre som hånd i hanske, så er det denne gjengen. Jeg lurer rett og slett på om det har gått opp for dem hva de har begått?

Vi snakker om «stor» popmusikk, i minst trippel forstand. Vakre melodier, ettertenksomme tekster, nydelige arrangement – med en vokalist par excellence i front.

Hvis KORK overlever koronaen, og Frp ikke får lagt ned NRK, burde dette materialet snarest stå øverst på orkesterets ønskeliste.

EVA WEEL SKRAM
Sleppe tak
Heartmaker Music/Warner Music


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hjerteknuseren Eva Weel Skram

(02.10.24) Ewa Weel Skram stadfester sin posisjon helt i toppen av det «voksne» Pop-Norge.


Da sier vi det sånn, Erlend Ropstad og Ewa Weel Skram

(29.08.24) Eva Weel Skram og Erlend Ropstad har en superhit på gang. Den har fått tittelen «Om du tror på oss». Og det gjør vi.


«Romjulsdrøm» som moderne pop-ballade

(30.10.20) Er det mulig å synge Alf Prøysens «Romjulsdrøm» sånn at det høres ut som en helt ny sang?


Eva & The Heartmaker: Gryende hitmaskin

(11.10.10) (Ås/PULS): Eva & The Heartmaker har solid grep om både radiostasjonene og konsertpublikumet.


Diverse artister: IDOL 2005

(03.05.05) I prinspippet er det et gedigent paradoks at landets kommende popstjerne blir lansert på en billigprodusert karaokeplate bare noen få uker før finalekvelden i Oslo Spektrum. Men i år er det kanskje like greit; ingen av finalistene har det som skal til for å overleve utenfor Idol-fabrikkens tabloide vegger likevel, og vil garantert forsvinne like fort som Kjartan Salvesen gjorde i fjor.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.