Eva Weel Skram: Popmusikk blir vel neppe bedre?

Hun synger ofte om de store tingene. Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi? Akkurat nå har du bare en ting å gjøre: Sett de godt til rette, og lytt. For dette er eksepsjonelt fint.


Eva Weel Skram ga oss en liten forsmak da hun ga ut Prøysens «Romjulsdrøm» for noen måneder siden. Hun er en fabelaktig flink tolker – også av egen musikk og egne tekster.

Co-partner Thomas Stenersen er ansvarlig for de fleste komposisjonene, mens Weel Skram sjøl står for mesteparten av poesien (noen ganger i samarbeid med Trygve Skaug). Begge øvelsene utføres til fingerspissene perfekt.

Eivind Buene styrer strykerne og synthene. En perfeksjonist, han også. Hvis vi noen gang kan snakke om en troika som passer hverandre som hånd i hanske, så er det denne gjengen. Jeg lurer rett og slett på om det har gått opp for dem hva de har begått?

Vi snakker om «stor» popmusikk, i minst trippel forstand. Vakre melodier, ettertenksomme tekster, nydelige arrangement – med en vokalist par excellence i front.

Hvis KORK overlever koronaen, og Frp ikke får lagt ned NRK, burde dette materialet snarest stå øverst på orkesterets ønskeliste.

EVA WEEL SKRAM
Sleppe tak
Heartmaker Music/Warner Music


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hjerteknuseren Eva Weel Skram

(02.10.24) Ewa Weel Skram stadfester sin posisjon helt i toppen av det «voksne» Pop-Norge.


Da sier vi det sånn, Erlend Ropstad og Ewa Weel Skram

(29.08.24) Eva Weel Skram og Erlend Ropstad har en superhit på gang. Den har fått tittelen «Om du tror på oss». Og det gjør vi.


«Romjulsdrøm» som moderne pop-ballade

(30.10.20) Er det mulig å synge Alf Prøysens «Romjulsdrøm» sånn at det høres ut som en helt ny sang?


Eva & The Heartmaker: Gryende hitmaskin

(11.10.10) (Ås/PULS): Eva & The Heartmaker har solid grep om både radiostasjonene og konsertpublikumet.


Diverse artister: IDOL 2005

(03.05.05) I prinspippet er det et gedigent paradoks at landets kommende popstjerne blir lansert på en billigprodusert karaokeplate bare noen få uker før finalekvelden i Oslo Spektrum. Men i år er det kanskje like greit; ingen av finalistene har det som skal til for å overleve utenfor Idol-fabrikkens tabloide vegger likevel, og vil garantert forsvinne like fort som Kjartan Salvesen gjorde i fjor.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.