Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"
Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.
Tre måneder og to år har gått siden jeg ble introdusert for Sleep Token, og min musikalske verden ble snudd oppned. Konsertene deres kalles ritualer. Myten og mystikken rundt Sleep Token, Vessel og Jerry er ganske spennende å følge med på – og med på lasset fikk jeg altså Ethereal Treason.
«All is Vanity» er tredje skiva fra denne helanonyme musikeren (musikerne?). Tittelen på fjorårets skive «Ritual» tyder på at han er en «worshipper», som Sleep Token fans omtaler seg som.
Ethereal Treason består av minst én fyr, jeg vil gjette at han er engelsk, og han lager musikk anonymisert «for å motarbeide KI». Som er vel og bra. Jeg er tross alt alltid mest interessert i musikken, uansett om det er på skive eller scene. De signerer som «Animus Graves, Speaker of the Court of Treason». Litt myte og mystikk her også, med andre ord.
Etter å ha hørt skiva et par ganger, er det enklere å bedømme den for sine egne meritter. «Atmosfærisk metallcore» kalles det visst, en litt underlig genre som jeg tror man enten elsker eller ikke forstår. Kunst skal provosere, heter det, og jeg tror ikke dette er en genre man kan stille seg likegyldig til.
«All is Vanity» er først og fremst en veldig behagelig skive å lytte til. Atmosfærisk er en veldig god beskrivelse. Lange låter, så jeg antar de har minst ei tå innenfor prog (en full time på tolv låter). Helhetlig og storslagen. Kompleks, brutal og vakker, med uendelige lydbilder. Behagelig og dyktig vokal. Melodilinjene er samtidig florlette og blytunge. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.
Perfekt kjøremusikk. Ei skive jeg har lyst til å lytte mer til, for det er så mange nivåer her at man oppdager noe nytt ved hver gjennomlytting. Den registrerer ikke lenger som «Sleep Token lett» i hjernen, men som noe helt eget. Visstnok er planen nye låter hver måned, litt som Peter Gabriel begynte med i 2023 og har fortsatt med i år. Jeg håper det. Jeg har hvertfall lastet ned hele diskografien, for jeg skal ut og kjøre langt neste helg og gleder meg til å høre hva annet de har produsert.
Skiva er slutt, og første autospilte låt er selvfølgelig Sleep Tokens «Take Me Back To Eden». Om jeg trengte mer bevis for at dette er to vidt forskjellige band med forskjellige uttrykk, fikk jeg det nå. Ethereal Treason har et rimelig annerledes lydbilde, mindre provoserende og mer melodisk. Har jeg kanskje funnet årets andre skive til min «Potensielle Årets Topp ti-liste»? Første var selvfølgelig Lily Löwe.
Låtliste: Vox Populi // Opal // Ivory // 340 (Remember Your Nightmare) // Arboretum on Fire // Fractured Ghost: Chapter Two // Mourningstar // Quiet as the Grave // What Whispers Back // Avarice // Devour the Dream // Reaper's Lullaby (feat. Goobsie)
Del på Facebook | Del på Bluesky