Hjerteknuseren Eva Weel Skram
Ewa Weel Skram stadfester sin posisjon helt i toppen av det «voksne» Pop-Norge.
Hun fortsetter der hun slapp med «Sleppe taket» for tre år siden. Et høykompetent pop/rock-band og storslåtte strykerarrangement. Trondheimsolistene er kalt til tjeneste.
Vi fikk en smakebit for noen uker siden; Eva Weel Skram i vakker duett med Erlend Ropstad. Vakkert? Ja, vakkert er egentlig den beste karakteristikken på Eva Weel Skrams musikk. Og hennes tekster. Finn fram «Aleine», der hun synger like fint som Emma Steinbakken gjør i «Jeg glemmer deg aldri».
Den aller fineste sangen har fått tittelen «Club 7». Hun skriver om et par som møttes på Club 7, og det kan ikke være seg sjøl hun synger om – hun er nemlig født (1985) etter at Club 7 ble lagt ned. Så er det antageligvis foreldra sine hun synger om?
Da jeg første gang hørte den, uten å lytte til teksten, trodde jeg nesten hun hadde gjort en cover av Anne Grete Preus’ «Fryd». Etter hvert har den ingenting med «Fryd» å gjøre, men den er like fin!
Noen vil sikkert innvende mot Eva Weel Skram at hun låter alt for «vanlig», for «gjennomsnittlig». Feil. Soundet utfordrer riktig nok ingen, men det er nøye tilpassa hennes melodier og tekster – ja, hele hennes musikalske uttrykk.
Er det kanskje rett og slett god pop? Populært, bør det i hvert fall bli.
Del på Facebook | Del på Bluesky