Grrrrls! Grrrrrls! Grrrrls! Grrrrrls!
De kaller det et musikalsk friminutt. Her må noen med makt og overtalelsesevne gripe inn.
«Run Boy, Run» - denne tittelen skal nok helst tolkes helt bokstavelig. For her kommer jentene!
I Norge – ja, rundt om kring i store deler av den store Verden – går vi rundt og venter på debutalbumet til Sigrid. Det blir forhåpentligvis bra, men jeg tør ikke tenke på forventningspresset den unge dama må føle på. The Sound of 2018 – hjertelig hilsen BBC! Hold på hatten, liksom!
Gurls er bassisten Ellen Andrea Wang, vokalisten Rohey Taalah, og saksofonisten Hanna Paulsberg. Sounds weird? Mulig det, men det er «rart» på utrolig karismatisk vis.
Paulsberg har opparbeida seg status som en solid allround tenorsaksofonist, Taalah har gjort furore med standardjazz og smooth jazz-pop i bandet som bare kalles Rohey, Ellen Andrea Wang er behørig omtalt i mine spalter – «Diving», «Blank Out».
Det vi får høre er helakustisk. Bass - saksofon – sang. Pop- eller jazzlåter? Begge deler. Det er sånn Gurls er. Hvis noen ville lage popmusikk av disse låtene, kunne det helt sikkert vært fullt mulig. Om noen ville gjøre dette til frijazz, kunne det også vært fullt mulig. Men Gurls er Gurls, og da blir det sånn som Gurls vil ha det.
Noe jeg kan sammenligne med? Det må bli den fantastiske skiva Neneh Cherry for noen år siden gjorde med The Thing.
Det synges på engelsk, ofte i rein hip-hop-stil - og sangen som er døpt «Syngedame», som altså framføres på norsk, skal nok oppfattes som … Vel, denne trioen består ikke av syngedamer. Men gutta kommer til å stå på gølvet og hyle.
Om salige John Peel (1939-2004; legendarisk DJ i BBC) hadde levd i dag, ville han sett til Norge, og sagt – GURLS! De kommer aldri til å bli the toppermost of the poppermost. Men de er verdensmestere! I egen klasse!
GURLS
Run Boy, Run
Grappa
Del på Facebook | Del på Bluesky