Grrrrls! Grrrrrls! Grrrrls! Grrrrrls!

De kaller det et musikalsk friminutt. Her må noen med makt og overtalelsesevne gripe inn.


«Run Boy, Run» - denne tittelen skal nok helst tolkes helt bokstavelig. For her kommer jentene!

I Norge – ja, rundt om kring i store deler av den store Verden – går vi rundt og venter på debutalbumet til Sigrid. Det blir forhåpentligvis bra, men jeg tør ikke tenke på forventningspresset den unge dama må føle på. The Sound of 2018 – hjertelig hilsen BBC! Hold på hatten, liksom!

Gurls er bassisten Ellen Andrea Wang, vokalisten Rohey Taalah, og saksofonisten Hanna Paulsberg. Sounds weird? Mulig det, men det er «rart» på utrolig karismatisk vis.

Paulsberg har opparbeida seg status som en solid allround tenorsaksofonist, Taalah har gjort furore med standardjazz og smooth jazz-pop i bandet som bare kalles Rohey, Ellen Andrea Wang er behørig omtalt i mine spalter – «Diving», «Blank Out».

Det vi får høre er helakustisk. Bass - saksofon – sang. Pop- eller jazzlåter? Begge deler. Det er sånn Gurls er. Hvis noen ville lage popmusikk av disse låtene, kunne det helt sikkert vært fullt mulig. Om noen ville gjøre dette til frijazz, kunne det også vært fullt mulig. Men Gurls er Gurls, og da blir det sånn som Gurls vil ha det.

Noe jeg kan sammenligne med? Det må bli den fantastiske skiva Neneh Cherry for noen år siden gjorde med The Thing.

Det synges på engelsk, ofte i rein hip-hop-stil - og sangen som er døpt «Syngedame», som altså framføres på norsk, skal nok oppfattes som … Vel, denne trioen består ikke av syngedamer. Men gutta kommer til å stå på gølvet og hyle.

Om salige John Peel (1939-2004; legendarisk DJ i BBC) hadde levd i dag, ville han sett til Norge, og sagt – GURLS! De kommer aldri til å bli the toppermost of the poppermost. Men de er verdensmestere! I egen klasse!

GURLS
Run Boy, Run
Grappa



Del på Facebook | Del på Bluesky

Brian Blade med … Tuva Halse!

(10.08.26) Festivalmusiker Brian Blade ba spesielt om Bugge Wesseltoft og Mari Boine. Lite visste han om hva han fikk på kjøpet – for det var ikke lite!


Hun gjør det på sitt vis, Ellen Andrea Wang

(09.10.24) Ellen Andrea Wang har bedrevet mye innen musikken, og blir ofte omtalt som såkalt «sjangeroverskridende». Det er hun så absolutt, men la det ikke være noen tvil. Dette er jazz.


Fungerer GURLS i stort format?

(16.10.22) De som fortsatt måtte savne kvinner i jazzen? Look to GURLS.


PULS møter Ellen Andrea Wang

(23.07.21) Hun er noe bortimot utrolig flink. Ellen Andrea Wang.


Ellen Andrea Wang - hun kan det meste

(21.07.21) Jazzen må være den mest svampaktige av alle musikalske genrer. Som en mangetentaklet blekksprut suger den til seg fra nær sagt alle kanter, noe Ellen Andrea Wang Trio viste med sin legering av pop, jazz og fusion.


Ellen Andrea Wangs supertrio

(26.09.20) Mange vil kjenne henne fra Pixel og Gurls, men faste lesere av PULS trenger neppe noen videre presentasjon. Nå har neste års Artist in Residence i Molde slått seg i hop med den britiske gitaristen Rob Lut og den svenske trommeslageren Jon Fält. Ellen Andrea Wang befinner seg nå i segmentet der hun kan velge på aller øverste hylle.


Daniela Reyes nærmest hvisker seg til suksess

(15.08.20) Daniela Reyes mangler nok litt scene-erfaring. Men hun kommer langt med uimotståelig, beskjeden sjarm. Og viktigst: Skikkelig gode låter.


Alt går på skinner for Ellen Andrea Wang

(15.08.20) Ellen Andrea Wang er på egen hånd et helt orkester. Er hun den neste store eksportartikkelen i norsk jazz?


Rønsen møter: Ellen Andrea Wang

(19.07.20) Hun har fortsatt litt vondt for å forstå det, men det er helt sant: Ellen Andrea Wang er Artist in Residence under Moldejazz 2021.


Det tilgjengelige - midt mellom pop og jazz

(28.09.17) Hun holder fast ved sin oppskrift. Men er nok enda et hakk mer pop. Nydelig!


Det spriker - men hvilken elegant sprik!

(25.11.14) Jazz og pop og rock i skjønn forening, med bare et snev av jazzrock.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.