Fungerer GURLS i stort format?

De som fortsatt måtte savne kvinner i jazzen? Look to GURLS.


De åpner med en låt som like gjerne kunne vært Silje Nergaard. Marianna Sangita fronter et band som kunne spilt i Chick Coreas Return to Forever.
Deretter blir det et sjangermessig kaos du sjelden har opplevd. Storbandfeeling, latin, frijazz, spoken word … Kort sagt: Med GURLS veit du aldri hva du finner rundt neste sving.

Grunnlaget ble lagt med «Run Boy, Run», et album bandet fikk Spellemannprisen for i 2018. Mer muntlig, kunne du for to år siden møte bandleder Ellen Andrea Wang (jeg våger å kalle henne det) i samtale med PULS-redaktøren i regi av Moldefestivalens avis Fire Flate, som dessverre er nedlagt.

Innspillingene er gjort live i Trondheim og Molde, med selveste Trondheim Jazzorkester som «akkompagnement»:

Eirik Hegdal – saksofoner
Sissel Vera Pettersen – saksofoner, vokal
Trine Knutsen – fløyter
Erik Johannessen – trombone
Heida Karine Johannesdottir – tuba
Håvard Aufles – keyboards
Amund Storløkken Åse – vibrafon
Håkon Mjåset Johansen – trommer
Ola Øverby – trommer
David Solheim – lyd

Trondheim Jazzorkester (TJO) har i jazzen blitt hva KORK er i populærmusikken.

Holdt jeg på å glemme Hanna Paulsberg? Langt i fra. Hennes tenorsaksofon svever majestetisk gjennom hele dette verket.

Er du en av dem som per ce «ikke liker jazz»? Prøv deg på GURLS. Helt til slutt får du til og med en sang på norsk. Men du må holde øra «åpne». Du finner aldri ut av GURLS om du bruker dem som rein bakgrunnsmusikk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Grrrrls! Grrrrrls! Grrrrls! Grrrrrls!

(16.02.18) De kaller det et musikalsk friminutt. Her må noen med makt og overtalelsesevne gripe inn.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.