Fungerer GURLS i stort format?
De som fortsatt måtte savne kvinner i jazzen? Look to GURLS.
De åpner med en låt som like gjerne kunne vært Silje Nergaard. Marianna Sangita fronter et band som kunne spilt i Chick Coreas Return to Forever.
Deretter blir det et sjangermessig kaos du sjelden har opplevd. Storbandfeeling, latin, frijazz, spoken word … Kort sagt: Med GURLS veit du aldri hva du finner rundt neste sving.
Grunnlaget ble lagt med «Run Boy, Run», et album bandet fikk Spellemannprisen for i 2018. Mer muntlig, kunne du for to år siden møte bandleder Ellen Andrea Wang (jeg våger å kalle henne det) i samtale med PULS-redaktøren i regi av Moldefestivalens avis Fire Flate, som dessverre er nedlagt.
Innspillingene er gjort live i Trondheim og Molde, med selveste Trondheim Jazzorkester som «akkompagnement»:
Eirik Hegdal – saksofoner
Sissel Vera Pettersen – saksofoner, vokal
Trine Knutsen – fløyter
Erik Johannessen – trombone
Heida Karine Johannesdottir – tuba
Håvard Aufles – keyboards
Amund Storløkken Åse – vibrafon
Håkon Mjåset Johansen – trommer
Ola Øverby – trommer
David Solheim – lyd
Trondheim Jazzorkester (TJO) har i jazzen blitt hva KORK er i populærmusikken.
Holdt jeg på å glemme Hanna Paulsberg? Langt i fra. Hennes tenorsaksofon svever majestetisk gjennom hele dette verket.
Er du en av dem som per ce «ikke liker jazz»? Prøv deg på GURLS. Helt til slutt får du til og med en sang på norsk. Men du må holde øra «åpne». Du finner aldri ut av GURLS om du bruker dem som rein bakgrunnsmusikk.
Del på Facebook | Del på Bluesky