Hun gjør det på sitt vis, Ellen Andrea Wang

Ellen Andrea Wang har bedrevet mye innen musikken, og blir ofte omtalt som såkalt «sjangeroverskridende». Det er hun så absolutt, men la det ikke være noen tvil. Dette er jazz.


Trio – bass, trommer, gitar. Denne trio-utgaven har nok forekommet før i musikkhistoria. Men det er kanskje første gang trioen ledes av en kvinnelig bassist, endatil hun som har komponert all musikken?

For dette er streite komposisjoner, veldig langt unna frijazz. Og sånn må det jo nødvendigvis være, når deler av materialet inneholder låter der bassisten også opptrer som vokalist. Den oppgaven løser hun på fortreffelig vis.

Ellen Andrea Wang har med seg den briten Rob Luft på gitar og svensken Jon Fält på trommer. For anledninga har de funnet sammen i huset til bandlederen. Hun satt på kjøkkenet, mens «kompet» var plassert i stua. Høres ut som innspillinga av det legendariske Rolling Stones-albumet «Exile On Main St.».

Resultatet er strøken, melodisk basert jazz. På sitt mest pop’ete kan de minne om Chick Coreas Return to Forever. Rob Luft elsker «clean» gitarlyd og Jon Fält spiller slik en moderne jazz-trommis skal, i fotspora til Jon Christensen.

Ellen Andrea Wang synger helt annerledes enn Sidsel Endresen, og spiller bass ganske så annerledes enn Arild Andersen. Resultatet blir Ellen Andrea Wang – som er i ferd med å bli en solid merkevare.

Mye vann renner i havet på tre år, men i dette intervjuet
kan du bli mer kjent med henne. Intervjuet fant sted i forkant av Moldejazz, 2021.


Del på Facebook | Del på Bluesky

PULS møter Ellen Andrea Wang

(23.07.21) Hun er noe bortimot utrolig flink. Ellen Andrea Wang.


Ellen Andrea Wang - hun kan det meste

(21.07.21) Jazzen må være den mest svampaktige av alle musikalske genrer. Som en mangetentaklet blekksprut suger den til seg fra nær sagt alle kanter, noe Ellen Andrea Wang Trio viste med sin legering av pop, jazz og fusion.


Ellen Andrea Wangs supertrio

(26.09.20) Mange vil kjenne henne fra Pixel og Gurls, men faste lesere av PULS trenger neppe noen videre presentasjon. Nå har neste års Artist in Residence i Molde slått seg i hop med den britiske gitaristen Rob Lut og den svenske trommeslageren Jon Fält. Ellen Andrea Wang befinner seg nå i segmentet der hun kan velge på aller øverste hylle.


Daniela Reyes nærmest hvisker seg til suksess

(15.08.20) Daniela Reyes mangler nok litt scene-erfaring. Men hun kommer langt med uimotståelig, beskjeden sjarm. Og viktigst: Skikkelig gode låter.


Alt går på skinner for Ellen Andrea Wang

(15.08.20) Ellen Andrea Wang er på egen hånd et helt orkester. Er hun den neste store eksportartikkelen i norsk jazz?


Rønsen møter: Ellen Andrea Wang

(19.07.20) Hun har fortsatt litt vondt for å forstå det, men det er helt sant: Ellen Andrea Wang er Artist in Residence under Moldejazz 2021.


Grrrrls! Grrrrrls! Grrrrls! Grrrrrls!

(16.02.18) De kaller det et musikalsk friminutt. Her må noen med makt og overtalelsesevne gripe inn.


Det tilgjengelige - midt mellom pop og jazz

(28.09.17) Hun holder fast ved sin oppskrift. Men er nok enda et hakk mer pop. Nydelig!


Det spriker - men hvilken elegant sprik!

(25.11.14) Jazz og pop og rock i skjønn forening, med bare et snev av jazzrock.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.