Art Blakeys Jazz Messengers With Thelonious Monk: Art Blakeys Jazz Messengers With Thelonious Monk
I forbindelse med Atlantic Jazz sitt 50 års jubileum bestemte plateselskapet Rhino, som åpenbart er i besittelse av i hvert fall en del av rettighetene til gammelt Atlantic-stoff, at det skulle gjøres skikkelig stas på noen av milepælene på labelen.
Innspillingen der storhetene Blakey og Monk møttes for eneste gang i Atlantic-sammenheng i 1957 blei egentlig lagt på is, mest på grunn av at den hadde blitt gitt ut på cd tidligere samt at det ikke hadde dukket opp noe ekstra materiale. Men for et par år siden fant jazzens svar på Sherlock Holmes gull, og her er altså skatten tilgjengelig for alle og enhver.
Noen av Blakeys aller første plateinnspillinger var med Monk på piano. Det var vel kanskje ikke så merkelig, i og med at vi har med to av pionerene i bebop-musikken å gjøre. Men begge hadde det i seg som skulle til for å lede sine egne fortetak, og de har på hvert sitt hold vært med på å skrive viktige kapitler i den moderne jazzhistoria. Innovatører er absolutt en betegnelse de to ikke har noe problem med å forsvare, men på hvert sitt vis.
Trommeslager Blakey var mannen som egenhendig gjennom sitt universitet eller band utdanna flest toppmusikanter i etterkrigstidas USA noe han holdt på med helt fram til sin død i 1990. Tallet på musikere som har endt opp som bandledere sjøl etter læretid hos Blakey er enormt og få, om noen, var i stand til å løfte et band eller en solist slik Blakey var det.
Monk (1917-82) var stilskaperen og kanskje den mest originale komponisten og pianisten jazzen har opplevd. Han var jazz, og mange i hans samtid stilte seg uforstående til den merkelige og skakke musikken som kom fra hans hjerne og hender. Etter hvert har den inneslutta og merkelige mannen blitt genierklært, men den største anerkjennelsen har kommet etter at han gikk bort jeg hadde nær sagt som vanlig, når det gjelder mennesker av en slik størrelse.
Under denne innspillinga gjort i løpet av et par dager i midten av mai 1957 var Monk gjest med Blakeys faste band som den gangen besto av Spanky Debrest på bass, Johnny Griffin på tenorsaxofon og Bill Hardman på trompet. Repertoaret var satt sammen av noen av Monks aller mest kjente låter, som Evidence, In Walked Bud, Blue Monk og I Mean You. Bortsett fra hyllesten til Bud Powell har Atlantic Studios egen detektiv Joey Helguera funnet alternative opptak av de tre andre låtene. For Blakey- og ikke minst Monk-tilhengere betyr disse nyoppdagede skattene at julekvelden og 17. mai kom samtidig i år. Lydgjengivelsen har også gjennomgått en opprenskning som sørger for at dette låter som om det skulle vært innspilt for kort tid siden.
Dette er Blakey, Monk & Co i storform, og når Rhino også har tatt på seg spanderbuksene og laga ei flott pappinnpakking av denne jubileumsserien samt at en av etterkrigstidas mest anerkjente jazzskribenter, Nat Hentoff, har skrevet ny omslagstekst med interessante observasjoner fra den gang, så er det ikke grunn til å spørre om så mye mer.
Del på Facebook | Del på Bluesky