Espen Rud: Rudlende
I jazzverdenen er det ikke så mange trommeslagere som ender opp som bandledere. De som gjør det er vanligvis svært så markante skikkelser, det være seg Art Blakey, Tony Williams og i våre naboland Fredrik Norén og Alex Riel. Her hjemme har nå Espen Rud kommet med sin andre plate, den første kom i 1985, og i tillegg til å skrive og arrangere all musikken har Rud nok en gang satt sammen et glitrende band.
Rud har på mange måter fulgt i fotspora til legenden Blakey, som blei sett på som et unikum når det gjaldt å plukke fram de største unge talenta for så foredle dem til stjerner. Som på den første utgivelsen, "Hotelsuite", har Rud satt sammen et band som bør gi gjenlyd langt utenfor våre egne grenser. Frontrekka består av tre saxofonister, Tore Brunborg på sopran- og tenor, Nils Jansen på sopran-, tenor- og baryton samt bassklarinett - og det nye stjerneskuddet Frode Nymo på alt. Bare introen de tre presterer aleine i "Froskens Endeligt" bør være mer enn nok til å forsvare investeringen til denne CD-en. Urvakkert!
Både ensemblemessig og solistisk holder alle tre svært høyt nivå og de utfyller hverandre utmerket. All mulig heder og ære til Rud for å ha satt sammen den etablerte (Brunborg), den undervurderte (Jansen) og den fremadstormende (Nymo) på dette viset.
Kompet, med allestedsnærværende Terje Gewelt på bass og Vigleik Storaas på piano, er både lojale og kreative i forhold til Ruds musikk, som inneholder alt fra de sarteste ballader, via heftig tempostoff til saftige Horace Silver-inspirerte saker.
Espen Rud har laga et framifrå stykke musikk sammen med noen av kongerikets beste musikanter. La det for Guds skyld ikke gå 13 år til neste gang det kommer livstegn fra vårt svar på Art Blakey!
Del på Facebook | Del på Bluesky