Javon Jackson: Pleasant Valley

Javon Jackson tilhører den unge generasjonen av amerikanske saxofonister som har sin utdannelse fra salige Art Blakeys universitet. Her møter vi han i en ny setting: I The Real Thing-land med orgel og gitar.


Til tross for at vi har hørt om Jackson i diverse sammenhenger i godt og vel 10 år, er han fortsatt bare i begynnelsen av 30-åra. Det er ett kjennetegn ved de fleste av de som har gått gjennom Blakeys læreanstalt: Talentet var tilstede ved "ansettelsen", læretida førte til modenhet og etter ferdig eksamen sto fullt utviklede kunstnere klare. Tenorsaxofonist Javon Jackson er et godt eksempel på dette, og viser her med sin femte Blue Note-utgivelse at han er en svært allsidig musikant.

Etter læretida hos Blakey fulgte videreutdanning hos en av de andre trommestorhetene, Elvin Jones. Gjennom disse og andre gjeve oppdrag har Jackson fått bøtter av sjøltillit, og det er en tydelig "klar", ung bandleder vi har med å gjøre. Det er også tydelig at kvartetten han står i spissen for er et fast, godt samspilt band som har de samme idéene om hvor de vil hen musikalsk. Billy Drummond, som ikke kunne bli noe annet enn trommeslager, og som dukker opp i stadig flere sammenhenger, Larry Goldings på orgel, som mange har fått oppleve sammen med Carla Bley i Molde denne uka og Dave Stryker på gitar, et nytt og spennende bekjentskap, utgjør denne fine kvartetten.

Det ble nevnt innledningsvis at dette var musikk i Real Thing-land - Norges ukronede soul-jazz konger. Det kan likevel ikke settes noe likhetstegn mellom de to banda - Javon Jacksons variant er tildels mye løsere i fisken.

På programmet står i tillegg til mye eget stoff låter som egner seg utmerket til denne soul-jazz sjangeren, som f.eks. Zawinuls "Hippodelphia", Stevie Wonders "Don't You Worry 'Bout A Thing" og Al Greens "Love And Happiness".

Javon Jackson har utvikla seg til å bli en bandleder av godt merke allerede. Hyggelig er det også å se at han er i stand til å se i stadig nye retninger.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ny singel fra Arctic Monkeys

(19.06.13) Arctic Monkeys slapp i dag sin første nye singel siden "R U Mine" fra Februar 2012.


Art Blakey & The Jazz Messengers: Meet You At The Jazz Corner Of The World

(21.02.02) Hvis man av en eller annen årsak har problemer med å komme seg på jazzklubb med jevne mellomrom, så er en live-CD med Art Blakey & The Jazz Messengers noe av den beste erstatning man kan få. Når man i tillegg snakker om en dobbelt-CD fra Birdland i New York fra september 1960, med en av de aller beste utgavene av budbringerne, så er det alvor i lufta.


Art Blakey Quintet: A Night At Birdland, Vol. 1 + Vol. 2

(12.09.01) 21. februar 1954 blei det skapt musikk-historie på nattklubben Birdland i New York. Mye av det som har skjedd i moderne, akustisk jazz siden den gang har en god del av sine røtter fra denne kvelden.


Salamander-Popium!

(07.07.01) (Kristiansand/PULS): Så ble det endelig litt fart i den idylliske Salamanderparken: Popium kan med denne konserten ha tatt et lite skritt i retning den berømmelsen de så sårt fortjener.


Benny Green: Green's Blues

(08.05.01) Benny Green har gjennom sitt virke de siste 10-15 årene - både som viktig samarbeidspartner for storheter som Art Blakey, Ray Brown og Betty Carter og som leder av egne band - etablert seg som en av de viktigste arvtakerne etter de aller største akustiske jazzpianistene i den relativt tradisjonelle gata.


Chick Corea Presents: Originations

(23.01.01) Chick Coreas evner som pianist, komponist og arrangør tør være kjente. Hans egenskaper som bandleder og til å finne fram til utmerkede, nye spennende medspillere - bokstavelig talt - er også bortimot legendariske, nesten på linje med salige Art Blakeys. På denne spesielle utgivelsen får vi møte Coreas sidemenn i hans nåværende band, Origin - i hver sine egne band, samt at vi får et par spor med Origin også.


Steve Davis: Portrait In Sound

(01.11.00) Når man i løpet av en relativt kort karriere har jobba fast med legender og banebrytere som Art Blakey, Jackie McLean og Chick Corea, forteller det i utgangspunktet en hel om hvilke kvaliteter vedkommende er i besittelse av. Trombonisten Steve Davis bekler disse rollene, og forteller oss her klart og tydelig at vi har med en av instrumentets foregangsmenn å gjøre i tiåra som kommer.


Art Blakey’s Jazz Messengers With Thelonious Monk: Art Blakey’s Jazz Messengers With Thelonious Monk

(28.10.99) I forbindelse med Atlantic Jazz sitt 50 års jubileum bestemte plateselskapet Rhino, som åpenbart er i besittelse av i hvert fall en del av rettighetene til gammelt Atlantic-stoff, at det skulle gjøres skikkelig stas på noen av milepælene på labelen.


Espen Rud: Rudlende

(12.01.99) I jazzverdenen er det ikke så mange trommeslagere som ender opp som bandledere. De som gjør det er vanligvis svært så markante skikkelser, det være seg Art Blakey, Tony Williams og i våre naboland Fredrik Norén og Alex Riel. Her hjemme har nå Espen Rud kommet med sin andre plate, den første kom i 1985, og i tillegg til å skrive og arrangere all musikken har Rud nok en gang satt sammen et glitrende band.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.